Samfunnssikkerhet og beredskap

Beredskapsrådet er satt sammen av sentrale offentlige, frivillige og private organisasjoner som på hver sine områder har fagkunnskap om beredskapsarbeid.

Rådet er et forum for gjensidig orientering om beredskapsarbeid, og i en krisesituasjon vil rådet være det sentrale samordningsorgan.

Opprettelse av fylkesberedskapsråd er hjemlet i Statsforvalterens samfunnssikkerhetsinstruks, og på Svalbard er sysselmesteren leder av rådet. Etter svalbardloven § 5 har sysselmesteren samme myndighet som en statsforvalter.

Sysselmesteren har ansvar for å ha oversikt over risiko og sårbarhet på Svalbard gjennom å jevnlig utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse, også kalt SvalbardROS.

Det overordnede målet med SvalbardROS er å danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser på Svalbard. I tillegg skal den styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering.

I arbeidet med analysen har det vært bred involvering fra aktører med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap på Svalbard, både lokalt, regionalt og nasjonalt.  

Analysen omfatter de tre risikoområdene naturhendelser, store ulykker og tilsiktede handlinger. I rapporten kan du lese mer om risiko og sårbarhet knyttet til atomhendelser, akutt forurensning, ulykker til sjøs, brann, skred, flom, overvann og regn på snø, sterk vind og cyberangrep.

Sysselmesteren på Svalbard skal levere ROS-analyser hvert år sammen med årsrapporten til Justis- og beredskapsdepartementet, jamfør krav i hovedinstruksen til Sysselmesteren på Svalbard. Analysen kan dermed i stor grad betraktes som et levende dokument.

Den til enhver tid gjeldende SvalbardROS analysen kan lastes ned fra våre hjemmesider her. 

I perioden 1. november til 31. mai utarbeider NVE daglige skredvarsler for Nordenskiöld Land. I tillegg til det regionale varselet vurderes også faren for naturlig utløste skred som kan true utsatt bebyggelsen i Longyearbyen.

Varslene utarbeides av Skred AS. Disse varslene vil være basert på generelt vær- og skredvarsel, lokalt værvarsel, lokale skredobservasjoner og kunnskap om skredbaner i Longyeardalen.

Prognoser og lokale observasjoner som viser økt fare for skred mot bebyggelse i Longyearbyen, utløser en varsling til Sysselmesteren og til Longyearbyen lokalstyre. Når varsel er mottatt, vurderer Sysselmesteren situasjonen og hvorvidt tiltak skal iverksettes.

Informasjon om lokale skredfarevurderinger finner du på Sysselmesterens nettsider og på Sysselmesterens Facebook-side. Ved evakuering av skredutsatte områder i Longyearbyen blir beboere i de aktuelle områdene varslet.

Skredvarsling for Nordenskiöldland finnes her (varsom.no)

Utvalget mot akutt forurensning (UA Svalbard) vil aksjonere ved utslipp dersom den ansvarlige ikke selv er i stand til å håndtere situasjonen. UA Svalbard ledes av Sysselmesteren. Ved større hendelser vil Kystverket styre aksjonen.

Beredskap mot akutt forurensning er regulert i beredskapsplanen. Planen består av avtaler, instrukser og maler til bruk ved en aksjon, samt varslingslister og oversikter over fartøy og utstyr. I den statlige beredskapen inngår:

• flere fartøy
• depot med oljevernutstyr i Longyearbyen
• depot med oljelenser i Ny-Ålesund
• depotstyrke som vil aksjonere ved en hendelse

Beredskapen er bygd opp av et avtaleverk mellom Kystverket, Sysselmesteren og virksomheter på Svalbard som er gitt pålegg om beredskap.

Beredskapsorganisasjonen på Svalbard kan håndtere mindre, kystnære utslipp avhengig av vær, sjø, is og mørke. I tillegg opererer flere Kystvaktskip med oljevernutstyr i farvannene rundt Svalbard. Ved større hendelser vil Kystverket hente inn ressurser fra fastlandet.

Kystverket er ansvarlig myndighet ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, men i enkeltsaker delegeres normalt myndigheten til Sysselmesteren. Sysselmesteren har likevel det operative ansvaret med plikt til å aksjonere dersom det oppstår en hendelse.

Virksomheter på Svalbard og fartøy som trafikkerer i området har egenansvar for beredskap mot akutte forurensninger.