Kulturhistorisk dokumentasjon av Nybyen er klar

I forbindelse med den pågående planprosessen knyttet til Nybyen, har Sysselmesteren sett et behov for å lage en kulturhistorisk dokumentasjon av kulturmiljøet. Forsvarsbygg fikk oppdraget og har arbeidet gjennom hele våren, og har vært i Longyearbyen på to ukers befaring i mai.

Bakgrunnen for å få utarbeidet denne dokumentasjon er at hele eller deler av Nybyen kan bli revet. Det er lite som er dokumentert om Nybyen, og de kulturminneverdier den inneholder. Derfor er den kulturhistoriske dokumentasjonen viktig kunnskapsgrunnlag for de beslutningene som skal tas om Nybyen fremover.

Forsvarsbygg har gjort en gjennomgang av Nybyens, og den enkelte bygnings, historie. De har også sett på hva som finnes av historiske spor i bygningene. Dokumentasjon er delt i to. Del 1 tar for seg bydelens historie og oppsummerer Nybyens verdier i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Del 2 består av en katalog med detaljerte beskrivelser av bygningene.

Et utdrag om verneverdiene i Nybyen fra Forsvarsbyggs rapport:

• Nybyen er i stor grad bevart slik den fremstod i byggeperioden 1946-1949.
  
  
• Sammen med den automatisk fredete Gruve 2 danner Nybyen en helhet av stor kulturhistorisk verdi. Nybyen er det eneste helhetlige kulturmiljøet med gruve og tilhørende bebyggelse som er bevart etter Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S’ mer enn hundreårige virksomhet på Svalbard og derfor utgjør Nybyen kjernen i Longyearbyens historiske identitet.
  
  
• Bydelen er et tydelig uttrykk for gruvesamfunnets organisering, med nær tilknytning mellom bolig og arbeidsplass og en klar sosial differensiering både innad i bydelen og i forhold til funksjonærbydelen Haugen.
  
  
• Nybyen dokumenterer en viktig del av norsk virksomhet på Svalbard, og har stor verdi som kilde til norsk industri-, sosial- og gjenreisningshistorie. Bydelen er et særlig interessant eksempel på norsk gjenreisningsarkitektur. I motsetning til utviklingen på fastlandet, der etterkrigstidens boligbygging i stor grad søkte å utjevne klasseskiller, ble den sosiale lagdelingen opprettholdt i Longyearbyen.
  
  
• Alle gjenværende bygninger oppført fra 1946 til begynnelsen av 1950-tallet har svært høy verneverdi. Byggevirksomhet og modernisering av hus og infrastruktur på 1960- og 1970-tallet har også høy kulturhistorisk verdi, fordi de dokumenterer den gradvise forbedringen av levekårene i gruvesamfunnet som Store Norske gjennomførte. Svalbard Arbeiderforening drev en kontinuerlig kamp for bedre boforhold. Gruvearbeidere gikk fra tomannsrom til enerom, fra bøttedo til WC, fra jernseng til sovesofa, fra trangt brakkeliv til felles oppholdsrom. Disse endringsprosessene er fortsatt lesbare i bygningene gjennom tilbygg, fasadeendringer og interiører med tidstypiske kvaliteter.

Forsvarsbyggs kulturhistoriske dokumentasjon kan lastes ned her:

Nybyen Del 1 - Hovedrapport (PDF)

Nybyen Del 2 - Katalog (PDF)