Øvde på smittehåndtering ved rabiesmistanke

Ingvild Øyjordet fra Sysselmesteren på Svalbard fjerner gevir på reinen for enklere forsendelse av hodet til Veterinærinstituttet. Foto: Mari M. Press, Veterinærinstituttet.
Ingvild Øyjordet fra Sysselmesteren på Svalbard fjerner gevir på reinen for enklere forsendelse av hodet til Veterinærinstituttet. Foto: Mari M. Press, Veterinærinstituttet.

Den 18. oktober gjennomførte Sysselmesterens feltpersonale en øvelse sammen med vilthelseansvarlige ved Veterinærinstituttet på korrekt uttak av prøver ved mistanke om rabies på rein på Svalbard. Formålet var å teste ut gjeldene prosedyrer for smittevern og sikkerhet under feltmessig svært krevende forhold, samt lage en instruksjonsvideo.

Publisert 08.11.2022

Rabies er en alvorlig og fryktet virussykdom som rammer nervesystemet hos dyr og menneske. På Svalbard påvises klassisk rabies sporadisk hos ville dyr. Ved mistanke om slike tilfeller er det avgjørende å forhindre og forebygge videre spredning av viruset til andre dyr eller mennesker.

Et viktig ledd i dette er blant annet korrekt uttak av prøver til rabiesdiagnostikk. I dette arbeidet er det essensielt å ha gode smitteforebyggende tiltak, korrekt håndtering av prøver og utstyr samt destruksjon av kadaver og kontaminert utstyr. Dette krever øvelse i felt der prosedyrene testes ut for å sikre at de fungerer og er praktisk gjennomførbare under ulike feltforhold.

Hva slags utstyr er det viktig å huske på og hvordan skal logistikken foregå? Diskusjon og gjennomgang for å forberede feltøvelsen og sikre godt smittevern. F.v. seniorforsker på vilthelse, Jørn Våge fra Veterinærinstituttet, rådgivere for naturforvaltning hos Sysselmesteren, Ingvild Øyjordet og Egil Rønning, seksjonsleder på husdyr, vilt og velferd ved Veterinærinstituttet, Knut Madslien.
Hva slags utstyr er det viktig å huske på og hvordan skal logistikken foregå? Diskusjon og gjennomgang for å forberede feltøvelsen og sikre godt smittevern. F.v. seniorforsker på vilthelse, Jørn Våge fra Veterinærinstituttet, rådgivere for naturforvaltning hos Sysselmesteren, Ingvild Øyjordet og Egil Rønning, seksjonsleder på husdyr, vilt og velferd ved Veterinærinstituttet, Knut Madslien. Foto: Marit M. Press, Veterinærinstituttet.

Verdifulle erfaringer under feltarbeid

Det er ikke veldig kaldt denne oktoberdagen, men allerede ved 3-4 blå grader og litt sur vind blir  det klart at hanskene som benyttes for å beskytte seg mot eventuell rabiessmitte gir kalde og numne hender. Kalde hender er nettopp erfaringer som er viktig å ta med seg for å vurdere om en trenger justere på rutinene og bruke annet utstyr. En annen erfaring er at det tar tid å få på seg alt beskyttelsesutstyret. Skal plastsokkene over skoene være utenpå eller innenfor beskyttelsesdrakta? Hvordan blir det når vi skal ha av oss utstyret? Sysselmesterens feltpersonalet, Ingvild Øyjordet og Egil Rønningen hjelper hverandre og stiller spørsmål underveis. Det er mange vurderinger som må gjøres.

Vi står overfor en nyfelt reinbukk i nærheten av Bjørndalen. Ingvild og Egil har etterhvert fått på seg alt beskyttelsesutstyr som kreves etter boka og Ingvild er i gang med å sage av geviret på bukken som er blitt felt av kollega Egil i forbindelse med øvelsen. Bukken har lenge gått og dratt på en mange kilo tung jernbardun og to sett av flere meterlange stålvaiere. Bardunen har gnagd seg noe inn i hodeskallen. Fjerning av gevir en del av rutinene for å få til en fornuftig og trygg forsendelse av hodet inn til Veterinærinstituttet for videre undersøkelser. Feltpersonalet må kunne å jobbe tett sammen i felt. Ingvild jobber denne dagen i «uren sone» og Egil i «ren sone». Her kreves god samhandling de imellom for å hindre at smitten krysser grensen.

Etter felling: Forberedelser før selve feltprøven tok til. Egil Rønning fra Sysselmesteren får litt bistand fra Vilthelseforsker ved Veterinærinstituttet til å fjerne en tung jernbolt (strekkfisk) og noen meter stålvaiere som hadde satt seg fast i geviret.
Etter felling: Forberedelser før selve feltprøven tok til. Egil Rønning fra Sysselmesteren får litt bistand fra Vilthelseforsker ved Veterinærinstituttet til å fjerne en tung jernbolt (strekkfisk) og noen meter stålvaiere som hadde satt seg fast i geviret. Foto: Marit M. Press, Veterinærinstituttet.

Gir råd til praktiske tilnærming i felt

Veterinærer og fageksperter på vilthelse fra Veterinærinstituttet, Knut Madslien og Jørn Våge er tilstede under hele øvelsen som observatører og veiledere. De følger hele prosessen tett. Dette inkluderer forberedelser på kontoret, felling, prøveuttak, destruering av kadaver, forsendelse av prøver til fastlandet. De er spesielt opptatt av at smittevernrutinene følges, og dette er utfordrende under klimatisk krevende feltforhold langt mot nord. Øvelsen foregår derfor som en dialog, med felles målsetting om at prosedyren skal oppfylle behovet for godt smittevern, men også være praktisk gjennomførbart.

Det ble gjort filmopptak underveis av kommunikasjonsenheten fra Veterinærinstituttet. Dette skal redigeres til en informasjonsfilm og gjøres tilgjengelig for bruk av Sysselmesterens personale og andre som skal gjøre lignende uttak i felt.
Det ble gjort filmopptak underveis av kommunikasjonsenheten fra Veterinærinstituttet. Dette skal redigeres til en informasjonsfilm og gjøres tilgjengelig for bruk av Sysselmesterens personale og andre som skal gjøre lignende uttak i felt. Foto: Jørn Våge, Veterinærinstituttet.

Gode forberedelser viktig

Det er viktig med god kontroll og oversikt over alt nødvendig utstyr før man reiser ut på prøveuttak av rabiesmistenkte dyr. Reiseveien på Svalbard kan være lang og krevende og det kan være tidkrevende og kanskje ikke mulig å måtte snu og hente utstyr i etterkant. Verneutstyr, sager, kniver, forseglingsdunker og plastposer pakkes omhyggelig ned i bilen sammen med vedsekker og kanner med en blanding av diesel og bensin. Dyreskrotten skal brennes ned etter at hodet er tatt av og pakket til videre testing hos Veterinærinstituttet, for å unngå at det ligger igjen kjøtt som andre dyr kan bli smittet av.

Nyttige erfaringer

- Vi opplevde Sysselmesterens feltpersonale som svært kompetente fagpersoner, og vi hadde en veldig god dialog gjennom hele oppholdet på Svalbard, forteller Knut Madslien. - Underveis gjorde vi nyttige erfaringer rundt destruksjon av kadaver ved brenning, og i felleskap diskuterte vi feltmessige tilpasninger til prosedyren, uten at kravet til godt smittevern ble redusert, legger han til.

- Fra Sysselmesterens side er vi veldig fornøyde med øvelsen og det verdifulle samarbeidet med Veterinærinstituttet, sier Ingvild Øyjordet og Egil Rønning.

Det ble gjort videoopptak under øvelsen og en egen informasjonsvideo vil bli produsert i etterkant og gjøres tilgjengelig for bruk av Sysselmesterens personale og andre som skal gjøre lignende uttak i felt.  

På god avstand: Ingvild Øyjordet (fra ren sone) antenner det bensin- og dieseldynkede kadaveret med et nødbluss.
På god avstand: Ingvild Øyjordet (fra ren sone) antenner det bensin- og dieseldynkede kadaveret med et nødbluss. Foto: Mari M. Press, Veterinærinstituttet.