Forskrift om definisjon av marin gassolje i svalbardmiljøloven § 82a

DatoFOR-2021-12-13-3514
DepartementKlima- og miljødepartementet
Ikrafttredelse01.01.2022
HjemmelLOV-2001-06-15-79-§82a
Kunngjort14.12.2021   kl. 15.30
KorttittelForskrift om definisjon av marin gassolje i svalbardmiljøloven § 82a

Hjemmel: Fastsatt av Klima- og Miljødepartementet 13. desember 2021 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 82a.

§ 1.Formål

Denne forskriften har til formål å gi en definisjon av marin gassolje som er tillatt for petroleumsbasert drivstoff i bruk eller om bord på skip som anløper territorialfarvannet ved Svalbard, ved å angi en øvre grense for viskositet, tetthet og stivnepunkt.

§ 2.Definisjon av marin gassolje

Med marin gassolje (MGO) som er tillatt etter svalbardmiljøloven § 82a, menes drivstoff som har

a.kinematisk viskositet ved 40 °C ≤ 6,000 cSt
b.tetthet ved 15 °C ≤ 890,0 kg/m​3 og
c.stivnepunkt vintergrad ≤ –6 °C eller
d.stivnepunkt sommergrad ≤ 0 °C

eller er angitt som DMA, DMX, DMZ, DFA, eller DFZ og karakterisert som Marine Distillate fuels i standarden ISO 8217:2017. Drivstoff karakterisert som DMB, DFB eller Marine Residual Fuels i ISO 8217:2017 er forbudt å bruke eller ha om bord. Gasser og andre drivstoff som møter kravene til viskositet, tetthet og stivnepunkt i første ledd, er tillatt.

§ 3.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022.