Heimel: Fastsett av Justis- og beredskapsdepartementet 7. mai 2021 med heimel i lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) § 4, § 5, § 6, § 11, § 12, § 13, § 16, § 19, § 21, § 22, § 23, § 26, § 29, § 36, § 40, § 41, § 42 og § 43 og delegeringsvedtak 11. desember 2020 nr. 2704.
Endra ved forskrifter 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021), 8 sep 2021 nr. 2720, 9 feb 2024 nr. 275 (i kraft 1 mars 2024).


Kapitteloversikt:

Kapittel 1. Definisjonar, sakleg og stadleg verkeområde

§ 1-1.Definisjonar

I denne forskrifta vert følgjande omgrep nytta slik:

1.Magasin: belte, boks, trommel eller liknande anordning som er laga for å mate patroner inn i skytevåpen.
2.Laust magasin: magasin som er konstruert for å enkelt kunne fjernast frå skytevåpen.
3.Pipe: gjenstand med eit gjennomgåande hol, som er kamra for å kunne skyte ammunisjon.
4.Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse.
5.Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke.
6.Låseblokk: gjenstand som stenger skytevåpenet sitt kammer bak patrona.
7.Tønne: revolverande magasin på eit skytevåpen.
8.Vital våpendel: sluttstykke, låskasse, og pipe. For skytevåpen som spennast ved å brekke våpenet, reknast også framskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For skytevåpen med utvending hane reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. For skytevåpen med laus låseblokk eller avtrekkarmekanisme, reknast også låseblokka eller avtrekkarmekanismen som vital våpendel.
9.Heildempa skytevåpen: skytevåpen der lyddemparen er framstilt som ein del av pipa og ikkje kan fjernast utan bruk av verktøy.
10.Ekspanderande ammunisjon: prosjektil til skytevåpen som er konstruert for å utvidast ved anslag.
11.Panserbrytande ammunisjon: prosjektil til skytevåpen med ein kjerne av hardmetall eller herda stål, og som er konstruert for å kunne trenge gjennom verneutstyr, pansring eller liknande.
12.Brannstiftande ammunisjon: prosjektil til skytevåpen med ein lettenneleg substans som er laga for å ta fyr ved anslag.
13.Eksplosiv ammunisjon: prosjektil til skytevåpen som inneheld sprengstoff eller annan eksplosiv substans.
14.Sporlysammunisjon: prosjektil til skytevåpen med materiale som tennast ved skyting, og som gjer at prosjektilet lyser opp når det skytast ut av pipa.
15.FG-godkjent: godkjent av standard som forvaltast av FG skadeteknikk.
16.Einhandsskytevåpen: skytevåpen som er utforma for å skulle skytast med ei hand.
17.Tohandsskytevåpen: skytevåpen som er utforma for å skulle skytast med to hender.
18.Våpenansvarleg: person som er ansvarleg for utlevering, bruk og oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 17.

§ 1-2.Klassifisering av skytevåpen

I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande kategoriar:

1.Rifle: tohandsskytevåpen med rifla løp som er meint å skulle skytast med støtte mot skuldra.
2.Haglevåpen: tohandsskytevåpen med glattbora eller rifla løp, som er meint å skulle skytast med støtte mot skuldra, og som brukar haglpatroner som ammunisjon.
3.Kombinasjonsvåpen: tohandsskytevåpen som er meint å skulle skytast med støtte mot skuldra, og som har to eller fleire piper der minst eitt av dei er rifla eller glattbora.
4.Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra, og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i skytevåpenet sitt kammer, eller ved å bruke magasin.
5.Revolver: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra, og som brukar ei revolverande tønne som magasin.

§ 1-3.Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar

I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar:

1.Enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp som ladast ved at patron eller prosjektil leggast manuelt inn i våpenet sitt kammer.
2.Manuell omlading: skytevåpen med magasin der patrona eller prosjektilet må førast manuelt inn i våpenet sitt kammer mellom kvar avfyring, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.
3.Halvautomatisk: skytevåpen med magasin der skytevåpenet ladast og spennast automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast eitt skot ved kvart avtrekk.
4.Heilautomatisk: skytevåpen med magasin der skytevåpenet ladast og spennast automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast meir enn eitt skot ved kvart avtrekk. Skytevåpen som er laga for både å kunne gje halvautomatisk og heilautomatisk eld reknast som heilautomatisk.

§ 1-4.Måling av skytevåpenet sin totallengde og pipelengde

Skytevåpenet sin totallengde målast i skytevåpenet si lengderetning frå munningen på pipa til enden av kolben. Har skytevåpenet ein kolbe som enkelt kan skuvast eller fellast inn, skal totallengda målast når kolben er innfelt eller skuva inn.

Skytevåpenet si pipelengde målast frå munningen på pipa til støtbotnen i fremre posisjon. For revolver målast pipelengda frå munningen på pipa til fremre kant av tønna.

Ved måling av totallengde eller pipelengde skal lyddempar, rekyldempar eller annan del, som er skrua til løpet, vere fjerna. Kravet til fjerning av lyddempar gjeld ikkje for heildempa skytevåpen.

§ 1-5.Skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er unnateke frå våpenlova sitt verkeområde

Følgjande gjenstandar reknast ikkje som skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 2, og er unnateke frå våpenlova sitt verkeområde:

1.bogar,
2.gjenstandar eller andre innretningar som berre kan sende ut lys eller andre former for stråling,
3.boltpistol, spikarpistol, industrikanoner og andre gjenstandar eller innretningar som er laga til bruk i bygningsverksemd eller andre industrielle føremål,
4.gjenstandar som er laga for å sende ut prosjektil eller andre gjenstandar, utan bruk av drivmiddel som, krut, gass, komprimert luft eller mekanisk innretning,
5.våpendelar og ammunisjon som berre kan brukast i gjenstandar som nemnt i nummer 1 til 4,
6.gjenstandar som er laga for å sende ut væske eller gass ved hjelp av mekanisk innretning eller drivgassar,
7.ufarlege gjenstandar som er laga til bruk som leiketøy for born,
8.lause hagl til haglevåpen,
9.runde prosjektil til munnladarar eller perkusjonsrevolverar, og
10.tåregassboksar som er bestemt for eller som brukast av Kriminalomsorga.

§ 1-6.Tilhøvet til brann- og eksplosjonsvernlova

Våpenlova gjeld for erverv, innehav, tilverking til eige bruk, omsetjing, samt inn- eller utførsel av krut og tennmiddel som er laga for å brukast i skytevåpen. Brann- og eksplosjonsvernlova gjeld for ervervsmessig tilverking av ammunisjon med eksplosivar, samt erverv, innehav, tilverking, omsetjing, inn- eller utførsel av eksplosivar som ikkje er laga for å brukast i skytevåpen.

§ 1-7.Våpenlova sitt verkeområde ovanfor offentlege etatar

Våpenlova gjeld for offentlege etatar, med mindre noko anna er fastsett i våpenlova eller i denne forskrifta.

§ 1-8.Våpenlova sitt verkeområde på Svalbard

Våpenlova og denne forskrifta gjeld for Svalbard, Jan Mayen og dei norske bilanda, med dei særskilte føresegner som følgjer av § 5-7, § 6-7, § 6-8, § 10-1 og § 11-12 i denne forskrifta. Føresegnene om butid etter § 7-7 gjeld ikkje for utlendingar som bur fast på Svalbard, og som søker om våpenløyve etter § 5-7 eller § 6-11.

Kapittel 2. Løyve- og meldeplikt for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 2-1.Krav om løyve

Den som vil erverve eller ha skytevåpen som omfattast av våpenlova må ha løyve frå politiet, med dei unnatak som følgjer av § 1-5 og § 2-3 i denne forskrifta.

§ 2-2.Løyvepliktige endringar i skytevåpen

Følgjande endringar i eit løyvepliktig skytevåpen kan berre gjerast etter særskilt løyve frå politiet:

1.nedkorting av pipelengde til hagle- kombinasjons- eller riflevåpen til under 40 centimeter,
2.nedkorting av totallengda til hagle- kombinasjons- eller riflevåpen til under 84 centimeter,
3.omgjering av ein pistol eller revolver slik at den kan brukast som tohandsskytevåpen,
4.omgjering av funksjoneringsmåten,
5.omgjering av eit skytevåpen til å kunne bruke våpenmagasin med magasinkapasitet på meir enn fem patroner for haglevåpen, 10 patroner for rifle eller 20 patroner for pistol, eller
6.endringar som gjer at det kan skytast ammunisjon i andre kaliber enn det skytevåpenet er registrert for, med mindre det er gjort unnatak etter andre ledd.

Næringsdrivande, som har løyve til å drive med reparasjon eller tilverking etter våpenlova § 23, kan utan særskilt løyve skifte pipe eller på annan måte modifisere eit skytevåpen slik at det kan skyte ammunisjon i eit anna kaliber enn det skytevåpenet er registrert for. Ein endring av kaliber utan løyve kan likevel berre gjerast når skytevåpenet lovleg kan brukast til det godkjente ervervsgrunnlaget. Ved endring av kaliber utan løyveplikt skal den næringsdrivande sende melding til politiet med opplysingar om endringa på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke etter at pipa er skifta.

§ 2-3.Skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt

Følgjande skytevåpen er fritekne frå løyveplikt:

1.apparat til slakting som ikkje brukar fritt prosjektil,
2.signalpistolar og andre innretningar for signalgjeving som ikkje kan skyte patron med prosjektil,
3.rednings- og harpungevær som ikkje kan skyte patron med prosjektil,
4.luft-, gass- eller fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på 4,5 millimeter eller mindre,
5.paintballvåpen,
6.airsoft våpen,
7.skytevåpen som er konstruert for berre å kunne skyte ammunisjon utan prosjektil, og som oppfyller tekniske krav fastsett av Politidirektoratet,
8.haglevåpen med enkeltskotlading som er lovlig erverva før 1. oktober 1990,
9.svartkrutvåpen produsert før 1890,
10.luft- og fjørvåpen produsert før 1900, og
11.armbrøst produsert før 1900.

Erverv og innehav av deaktiverte skytevåpen etter § 12-1 er ikkje løyvepliktig, men må meldast til politiet på fastsett skjema.

§ 2-4.Våpendelar som er underlagt løyve- eller meldeplikt

Med dei unnatak som følgjer av andre og tredje ledd, er erverv og innehav av følgjande våpendelar løyvepliktige:

1.pipe, medrekna innstikningspiper,
2.låskasse,
3.sluttstykke,
4.laus låseblokk,
5.glidestykke til heil- eller halvautomatiske pistolar, og
6.tønne til revolver.

Kravet til løyve etter første ledd gjeld ikkje for våpendelar som berre kan brukast i skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt etter § 1-5 og § 2-3 nr. 1 til 7, og 10 til 11. Erverv og innehav av våpendelar som er nemnde i første ledd til deaktiverte skytevåpen må likevel meldast til politiet på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke frå det tidspunkt innehavaren erverva gjenstanden.

Kravet til løyve etter første ledd gjeld heller ikkje for erverv av pipe og sluttstykke til rifler, haglevåpen, pistol eller revolver, samt for tønne til revolver i følgjande tilfelle:

1.når våpendelen passar i eit skytevåpen som ervervar har løyve til å ha,
2.når våpendelen ervervast hos ein person som er godkjent for å kunne drive tilverking, handel eller reparasjon av skytevåpen etter våpenlova § 23, og
3.pipa som ervervast er i same kaliber som det løyvepliktige skytevåpenet er registrert for.

Ved erverv etter tredje ledd skal den næringsdrivande sende melding til politiet med opplysingar om våpendelen, det skytevåpenet som våpendelen skal brukast i, samt opplysingar om den som skal erverve våpendelen og om vedkomande skal behalde den våpendelen som skiftast ut, på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke etter at våpendelen vart avhenda.

§ 2-5.Krav til løyve for erverv av våpenmagasin med stor patronkapasitet

Den som vil erverve eller ha lause våpenmagasin til løyvepliktige skytevåpen med større patronkapasitet enn, fem for haglevåpen, 10 for rifler eller 20 for pistolar, må ha løyve etter § 4-4 andre og tredje ledd, § 4-12 andre ledd, § 5-6, § 5-8 eller § 5-9 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

Kravet til løyve etter første ledd gjeld ikkje for personar som driv næringsverksemd etter våpenlova § 23.

§ 2-6.Ammunisjon som er friteke frå løyveplikt

Det krevst ikkje løyve for å erverve og ha ammunisjon som berre kan brukast i skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3, med dei avgrensingar som følgjer av andre ledd. Det krevst heller ikkje løyve for å erverve og ha komprimert luft eller andre gassar til luftvåpen.

Den som vil erverve eller ha krut eller tennmiddel til skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt må ha løyve frå politiet. Politiet kan berre gje løyve til erverv av krut eller tennmiddel til personar som har gjennomført tryggingsopplæring hos skyttarorganisasjon med godkjent skyttarprogram for skytevåpen som ammunisjonen kan brukast i.

§ 2-7.Lengda på eit ervervsløyve

Eit løyve til erverv av skytevåpen eller våpendelar gjeld for eitt år. Politiet kan forlenge ervervsløyvet for inntil eitt år.

Eit løyve til erverv av krut og tennmiddel til skytevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 gjeld fram til løyvet er bruka opp eller vert tilbakekalla.

§ 2-8.Registreringsplikt for skytevåpen og våpendelar

Dei skytevåpen og våpendelar som er underlagt løyveplikt skal registrerast i det sentrale våpenregisteret. Registreringsplikta gjeld også for skytevåpen og våpendelar som er underlagt meldeplikt etter § 2-2 andre ledd, § 2-3 andre ledd og § 2-4 andre og fjerde ledd. Våpenmagasin er ikkje underlagt registreringsplikt.

Kapittel 3. Våpentypar, våpendelar og ammunisjon det ikkje kan gjevast løyve for

§ 3-1.Felles føresegner for alle våpentypar

Føresegnene etter dette kapitelet gjeld for erverv, innehav, tilverking, innføring eller omsetjing av skytevåpen.

Sjølv om våpentypen er tillaten etter § 3-2 til § 3-4, kan ikkje politiet gje løyve for skytevåpen som kan skyte patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30.

Andre ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

§ 3-2.Rifler

Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter.

Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

§ 3-3.Hagle- eller kombinasjonsvåpen

Politiet kan ikkje gje løyve for hagle- eller kombinasjonsvåpen med ein eller fleire av følgjande eigenskapar:

1.hagle- eller kombinasjonsvåpen med kortare totallengde enn 84 centimeter,
2.hagle- eller kombinasjonsvåpen med kortare pipelengde enn 40 centimeter,
3.hagle- eller kombinasjonsvåpen med større magasinkapasitet enn fem patroner, eller
4.hagle- eller kombinasjonsvåpen med laust magasin, med unnatak for haglevåpen med boltmekanisme.

Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

§ 3-4.Halvautomatiske pistolar

Politiet kan ikkje gje løyve for halvautomatiske pistolar som kan brukast som tohandsskytevåpen.

Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

§ 3-5.Våpendelar og ammunisjon

Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette følgjande våpendelar eller ammunisjon:

1.delar til låskasse eller sluttstykke som er produsert for å kunne gjere eit skytevåpen med manuell omlading om til halv- eller heilautomatisk funksjon,
2.avtrekksmekanismar eller delar til avtrekksmekanismar som er produsert for å gjere eit halvautomatisk skytevåpen om til heilautomatisk funksjon,
3.skjefte eller ramme som gjer ein halvautomatisk pistol om til eit tohandsskytevåpen,
4.komplette patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30,
5.komplette patroner med sporlysprosjektil, og
6.komplette patroner med prosjektil som har kjerne av hardmetall og som er konstruerte for å trenge gjennom verneutstyr.

Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

§ 3-6.Ikkje tillatne gjenstandar som ikkje reknast som skytevåpen

Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde, og som står fram som eit valdsprodukt, som til dømes:

1.elektrosjokkvåpen,
2.peparspray, tåregasspray eller andre sjølvforsvarssprayar med tilsvarande verknad,
3.springknivar,
4.batangaknivar,
5.stilettar,
6.slåsthanskar,
7.batongar,
8.karatepinnar,
9.kastestjerner,
10.blåserør for å kunne skyte pilar eller andre gjenstandar, og
11.sprettertar.

Det er heller ikkje tillate å erverve eller ha knivar med bladlengde frå 25 centimeter, medrekna machetar. Første punktum gjeld ikkje for den som ervervar eller har slik kniv i samband med arbeid, næringsverksemd, friluftsliv, hushaldet, sport, kulturelle aktivitetar eller andre aktverdige føremål, eller som har løyve etter § 5-6 eller § 5-10 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

Første ledd gjeld ikkje for einskilde sprettertar eller andre ufarlege gjenstandar som er laga som leiketøy. Første ledd gjeld heller ikkje for den som har løyve i medhald av § 5-6 eller § 5-10 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.

Denne føresegna gjeld ikkje for peparspray eller batongar som er bestemt for eller tilhøyrar Kriminalomsorga. Denne føresegna gjeld heller ikkje for peparspray som er bestemt for eller tilhøyrar Tolletaten.

Kapittel 4. Erverv av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til jakt, sportsskyting og samling

Erverv av skytevåpen og våpendelar til jakt

§ 4-1.Halvautomatiske rifler til jakt

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som opphavleg er konstruerte for jaktbruk, og som:

1.frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10,
2.ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa, og
3.ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av.

Eit løyve etter første ledd kan likevel berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter § 3-1 og § 3-2 i denne forskrifta og våpenlova § 5 andre ledd.

Politidirektoratet kan gje førehandstilsegn om ein våpenmodell er tillaten etter første og andre ledd.

§ 4-2.Erverv av meir enn åtte skytevåpen til jaktbruk

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av meir enn åtte jaktvåpen til personar som enten driv med jaktformer som krev bruk av skytevåpen med særskilte eigenskapar, eller som regelmessig gjennomfører ettersøk etter skada vilt.

§ 4-3.Unnatak frå kravet om innføring i Jegerregisteret

Politiet kan gje personar som ikkje er innført i Jegerregisteret, men som kan dokumentere eit behov for skytevåpen for utøving av jakt eller fangst som ikkje krev innføring i Jegerregisteret, løyve til å erverve og ha inntil to komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena.

Eit løyve etter første ledd kan berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter våpenlova § 11 andre ledd, og som lovleg kan brukast til jakta som skytevåpenet skal brukast til. Det kan berre gjevast løyve til personar som kan dokumentere tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.

Erverv av skytevåpen og våpendelar til sportsskyting

§ 4-4.Halvautomatiske rifler til sportsskyting og våpenmagasin med stor patronkapasitet

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som er godkjent til jakt etter § 4-1 til sportsskyting.

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske rifler som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3, og våpenmagasin til slike rifler med større patronkapasitet enn 10, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 og § 3-2, til personar som:

1.har gjennomført tryggingsopplæring som vert arrangert av skyttarorganisasjonen,
2.har i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen, og
3.dei siste to åra har gjennomført minst 10 organiserte treningar og minst 10 opne stemner arrangert av skyttarorganisasjonen.

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av våpenmagasin til pistol med større patronkapasitet enn 20 til personar som:

1.har gjennomført tryggingsopplæring som vert arrangert av skyttarorganisasjonen,
2.har i minst eitt år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for våpenmagasin med større patronkapasiteten enn 20, og
3.det siste året har gjennomført 10 av skyttarorganisasjonen sine organiserte treningar eller konkurransar.

§ 4-5.Rifler med enkeltskot eller manuell omlading, haglevåpen, pistolar og revolverar til sportsskyting

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av rifler med manuell eller enkeltskot omlading, haglevåpen, pistolar og revolverar, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 til § 3-4.

§ 4-6.Krav til medlemsskap, aktivitet og opplæring for erverv av pistolar eller revolver til sportsskyting

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av pistolar eller revolverar til sportsskyting til personar som:

1.har gjennomført tryggingsopplæring arrangert skyttarorganisasjonen,
2.i minst seks månader har vore medlem i skyttarorganisasjon som har godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen, og
3.siste seks månader har gjennomført 10 av skyttarorganisasjonen sine organiserte treningar eller konkurransar.

§ 4-7.Krav til medlemsskap, aktivitet og opplæring for erverv av rifle eller haglevåpen til sportsskyting

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av haglevåpen, halvautomatiske rifler som er godkjent til jakt etter § 4-1, samt rifler med enkeltskot eller manuell omlading til sportsskyting, til personar som:

1.har gjennomført tryggingsopplæring arrangert av ein godkjent skyttarorganisasjonen,
2.er medlem i skyttarorganisasjon som har godkjent skyttarprogram for den omsøkte våpentypen, og
3.har gjennomført minst seks organiserte treningar eller konkurransar arrangert av skyttarorganisasjonen.

§ 4-8.Kor mange skytevåpen som kan ervervast til sportsskyting

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av eitt komplett skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, for kvart godkjent skyteprogram.

Politiet kan likevel gje løyve til erverv og innehav av inntil to komplette skytevåpen til eit godkjent skyteprogram (reservevåpen) til personar som det siste året:

1.har gjennomført minst 10 konkurransar i det aktuelle skyteprogrammet, der fem av desse er opne skytestemner, eller
2.har teke del i internasjonale meisterskap.

Erverv av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til samling

§ 4-9.Krav til samlarområde

Politiet kan berre godkjenne samlarområde som er definert på grunnlag av våpentekniske, historiske eller geografiske forhold. Samlarområdet skal vere avgrensa til nærare bestemte våpenmodellar.

§ 4-10.Krav til våpendugleik for godkjenning som våpensamlar

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av skytevåpen og våpendelar til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.

§ 4-11.Talet på løyvepliktige skytevåpen og våpendelar som kan ervervast til samling

Politiet kan gje personar som er godkjente våpensamlarar etter våpenlova § 13 løyve til å erverve og ha inntil 25 komplette løyvepliktige skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena. Politiet kan på dei same vilkår gje løyve til fleire skytevåpen, men ikkje meir enn totalt 100 komplette løyvepliktige skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena. Eit løyve til å erverve fleire skytevåpen kan gjevast for inntil 25 komplette skytevåpen av gangen.

Politiet kan berre gje løyve til erverv av skytevåpen som fell inn under samlaren sine godkjente samlarområde.

§ 4-12.Særreglar for einskilde våpentypar

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav etter våpenlova § 13 andre ledd til personar som har vore godkjente våpensamlarar i minst fem år, og som har erverva minst 25 komplette skytevåpen til samling.

Politiet kan gje våpensamlarar som oppfyller krava etter første ledd løyve til å erverve og ha inntil fem rifler, haglevåpen, kombinasjonsvåpen, pistolar eller revolverar som krev særskilt løyve etter våpenlova § 5 andre og tredje ledd, samt våpendelar til desse skytevåpena, som er løyvepliktige etter våpenlova § 6 andre og tredje ledd, når skytevåpena eller våpendelane er produsert før 1946. Politiet kan i einskilde tilfelle også gje løyve til å erverve og ha slike skytevåpen eller våpendelar som er produsert etter 1946, når skytevåpenet eller våpendelen ikkje har vore satt i ordinær serieproduksjon og dokumenterer forhold av særskilt våpenteknisk betyding.

Politiet kan ikkje gje løyve etter andre ledd for våpentypar som er laga for å betenast av meir enn ein person, eller for våpentypar som er konstruerte for å skyte eksplosiv ammunisjon.

§ 4-13.Test og demonstrasjonsskyting med samlarvåpen

Politiet kan etter søknad godkjenne test- eller demonstrasjonsskyting med skytevåpen som er erverva for samling når skytinga har sakleg samanheng med samlaraktiviteten. Test- og demonstrasjonsskyting kan berre utførast på skytebane eller skytefelt som er godkjent for bruk av den aktuelle våpentypen, og av person som har løyve til å ha den aktuelle våpentypen.

§ 4-14.Ammunisjonssamling

Politiet kan gje løyve til å erverve og ha ammunisjon til samling.

Personar som er godkjent som ammunisjonssamlar etter første ledd kan utan særskilt løyve erverve og ha inntil 10 ferdigladde patroner til rifler med prosjektildiameter inntil 8,2 millimeter, som enten er panserbrytande, brannstiftande eller som har sporlysprosjektil.

Politiet kan gje patronsamlarar som er godkjent etter første ledd løyve til å erverve og ha andre ammunisjonstypar enn dei som er nemnde i andre ledd, og som krev særskilt løyve etter våpenlova § 7 tredje ledd. Eit løyve etter første punktum kan berre gjevast for ammunisjon der tennmiddel og drivmiddel er fjerna, og som ikkje har eksplosivt prosjektil.

Kapittel 5. Andre ervervsgrunnlag

§ 5-1.Erverv og innehav av skytevåpen og våpendelar som skal brukast av andre

Politiet kan gje løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar til personar som skal oppbevare dei på vegne av nokon som grunna alder ikkje sjølv kan erverve og ha skytevåpen.

Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler, kombinasjonsvåpen eller haglevåpen med enkeltskot eller manuell omlading, halvautomatiske haglevåpen, pistolar og revolverar. Løyvet skal vere avgrensa til våpentypar som lovleg kan brukast til det føremålet som grunngjev ervervet.

Politiet kan gje løyve etter første ledd når både den som ervervar skytevåpen og våpendelar og den som skal bruke skytevåpen og våpendelar oppfyller krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 i denne forskrifta og våpenlova § 16. Den som skal erverve og ha skytevåpen på vegne av andre må i tillegg oppfylle krava til alder etter våpenlova § 15, men treng ikkje oppfylle kravet til behov som er gjeve i eller i medhald av våpenlova kapittel 4.

For at politiet skal kunne gje løyve etter første ledd må den som skal bruke skytevåpenet og våpendelen vere under 16 år, og:

1.legge fram dokumentasjon frå godkjent skyttarorganisasjon for at den som skal bruke skytevåpenet oppfyller krava til erverv av skytevåpen til sportsskyting etter § 4-4 til § 4-7 for den aktuelle våpentypen, eller
2.legge fram dokumentasjon for at vedkomande er registrert i Jegerregisteret, og skal drive jakt i samsvar med reglane om opplæringsjakt i viltlovgjevinga.

Politiet kan berre gje løyve til erverv av pistol eller revolver etter første ledd når den som skal bruke skytevåpenet er mellom 12 og 21 år. Om den som skal bruke skytevåpenet er under 18 år, kan politiet berre gje løyve til erverv av pistol eller revolver i kaliber .22 Long Rifle.

Politiet kan gje løyve etter første ledd for inntil to år av gangen. Ved søknad om å forlenge eit løyve etter første ledd, skal søkar dokumentere at vilkåra for løyvet framleis er oppfylte.

§ 5-2.Erverv og innehav av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for godkjente skyttarforeiningar

Politiet kan gje skyttarforeiningar løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar som er godkjent til bruk i skyttarorganisasjonen som foreininga er tilslutta. Eit løyve etter første punktum kan gjevast for eit tal komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, som dekker behovet for opplæring og andre skyteaktivitetar.

Politiet kan også gje skyttarforeiningar løyve til å erverve og ha eit tal skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, til utlån for sine medlemer, som står i rimeleg høve til talet betalande medlemer og aktivitet.

Godkjente skyttarforeiningar kan erverve ammunisjon som er godkjent til bruk i organisasjonen som foreininga er tilslutta for vidaresal til eigne medlemer. Gjennomfører skyttarforeining skyteprøve etter viltlovgjevinga, kan den også erverve ammunisjon for vidaresal til personar som skal trene til eller skyte skyteprøve for storviltjakt. Krava til føring av ammunisjonsprotokoll etter § 9-8 gjeld tilsvarande for erverv og avhending av ammunisjon etter denne føresegna.

§ 5-3.Erverv og innehav av skytevåpen for avliving av dyr

Politiet kan gje næringsdrivande løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar for avliving av tamdyr eller felling av skadedyr.

Politiet kan gje løyve etter første ledd til ei komplett rifle, eitt kombinasjonsvåpen eller eitt haglevåpen som er tillatne til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta, samt våpendelar til dette skytevåpenet. Politiet kan berre gje løyve etter første ledd til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon. Gjeld søknaden ein juridisk person, må organisasjonen dokumentere at dei våpenansvarlege etter våpenlova § 17 har våpendugleik som nemnt i andre punktum.

§ 5-4.Erverv og innehav av skytevåpen på grunnlag av arv eller minneverde

Politiet kan gje personar løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar som minne etter arvelatar i rett opp- eller nedstigande linje. Politiet kan berre gje løyve til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.

Politiet kan gje løyve etter første ledd for inntil tre komplette rifler eller haglevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, som er tillatne til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta. Politiet kan gje personar som har våpenløyve for pistol eller revolver løyve for inntil tre pistolar eller revolverar, samt våpendelar til desse skytevåpena.

Det samla talet skytevåpen som kan ervervast på grunnlag av arv eller minneverde, kan ikkje overstige tre komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena.

§ 5-5.Erverv av replika-, luft- og fjørvåpen

Politiet kan utan behovsprøving gje løyve til å erverve og ha reproduksjonar av rifler, haglevåpen, pistolar og muskett, som berre kan ladast frå munningen. Det same gjeld for reproduksjonar av perkusjonsrevolverar eller perkusjonsrifler som ladast i tønne, samt kammerladarar. Politiet kan berre gje løyve etter første og andre punktum til personar som har gjennomført tryggingsopplæring hos skyttarorganisasjon med godkjent skyteprogram for den aktuelle våpentypen. Fritaket frå behovsprøving gjeld likevel ikkje for erverv og innehav av tønne til revolver eller rifle, eller andre våpendelar som kan gjere eit perkusjonsvåpen om til eit patronvåpen.

Politiet kan utan behovsprøving gje løyve til å erverve og ha luft- og fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter større enn 4,5 millimeter.

Kravet til løyvet etter første og andre ledd gjeld ikkje for skytevåpen eller våpendelar som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3.

§ 5-6.Erverv til museumsføremål

Politiet kan gje stifting eller annan organisasjon som har permanente utstillingar tilgjengeleg for ålmenta løyve til å erverve og ha alle typar våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon.

Politiet kan gje løyve etter første ledd til organisasjonar som oppfyller krava til erverv og innehav av skytevåpen etter våpenlova § 17.

Politiet kan berre gje løyve etter første ledd når skytevåpen, våpendelar og ammunisjon oppbevarast i samsvar med krava som følgjer av § 6-5.

§ 5-7.Erverv og innehav av skytevåpen til vern mot åtak frå isbjørn

Politiet kan gje personar som skal opphalde seg i område med førekomst av isbjørn, løyve til å erverve og ha ei rifle eller eitt haglevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, til vern mot isbjørn.

Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler og haglevåpen som er tillatne til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta. Politiet kan likevel berre gje løyve til erverv av rifler som brukar ammunisjon med prosjektildiameter 7,82 millimeter eller større. Prosjektilet som brukast skal minst vege 10 gram og må gje ein anslagsenergi på minst 2200 Joule på 100 meter avstand. Politiet kan også gje løyve til erverv av revolver som brukar ammunisjon med prosjektildiameter 10,9 millimeter eller større, med kulevekt på minst 14,9 gram, til personar som kan dokumentere eit grunna behov for skytevåpen som er enklare å bere med seg enn haglevåpen eller rifle.

Eit løyve etter første og andre ledd kan berre gjevast til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik med det aktuelle skytevåpenet, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.

Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om erverv og innehav av skytevåpen til vern mot isbjørnåtak.

0Endra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

§ 5-8.Erverv til vern mot åtak

Politiet kan gje reiarar løyve til å mellombels ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon på vegne av eit innleigd vaktselskap for å verne norskregistrerte ISPS-skip mot terrorhandlingar og piratverksemd, som nemnt i skipssikkerhetsloven kapittel 6. Politiet kan ikkje gje løyve etter første punktum for vaktselskap som er forbodne etter forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet, pirat- og terrorberedskapstiltak og bruk av maktmidler om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (sikkerhetsforskriften) § 20 fjerde ledd.

Politiet kan berre gje løyve etter første ledd for segling i, til eller frå eit område med beredskapsnivå 2, eller 3, jf. sikkerhetsforskriften § 2 og § 15, og som seglar sør for 46 grader nordleg breidde.

Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler, haglevåpen og pistolar som er godkjente til sportsskyting etter § 4-4 og § 4-5 i denne forskrifta og våpenlova § 12 andre ledd, samt for følgjande skytevåpen:

1.heilautomatiske skytevåpen som brukar ammunisjon med prosjektildiameter inntil 9 millimeter, og
2.rifler med enkeltskotlading, manuell omlading eller halvautomatisk funksjon, som brukar ammunisjon i kaliber 12,7X99.

Politiet kan gje løyve etter første til tredje ledd for inntil seks månader av gangen.

§ 5-9.Erverv og innehav til skytevåpen til næringsdrivande for testing og utvikling av ammunisjon

Politiet kan gje personar som har løyve etter våpenlova § 23 til å produsere skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som skal brukast av forsvar eller politi løyve til å erverve og ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til testing og utvikling.

Politiet kan gje løyve etter første ledd for erverv og innehav av alle typar skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er naudsynt for næringsverksemda.

Politiet kan berre gje løyve etter første ledd når den næringsdrivande kan dokumentere at:

1.bruken av skytevåpen og ammunisjon skjer på skytefelt som er godkjent for den aktuelle våpentypen,
2.at skytevåpen og ammunisjon brukast av personar som har opplæring i bruken av våpentypane, og
3.skytevåpen og ammunisjon oppbevarast i samsvar med krava som følgjer av § 6-5.

§ 5-10.Erverv av våpen som ikkje reknast som skytevåpen

Politiet kan gje personar som oppfyller krava til alder etter våpenlova § 15 og krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 og våpenlova § 16 løyve til å erverve og ha våpen som nemnt i § 3-6.

Politiet kan gje løyve etter første ledd til personar som enten skal innlemme gjenstandane i ein eksisterande samling eller som skal bruke gjenstandane for deltaking i sport eller kulturelle aktivitetar, som film, teater eller historiske spel.

§ 5-11.Erverv av skytevåpen og våpendelar for tilsette i politiet og Forsvaret

Politiet kan utan behovsvurdering gje løyve til å erverve og ha skytevåpen til følgjande tenestepersonar i politiet og Forsvaret:

1.offiserar, befal, grenaderar og konstablar som har inngått kontrakt om tilsetting i Forsvaret etter forsvarslova § 3 bokstav b,
2.tilsette i politi- og lensmannsetaten med politimynde etter politilova § 20 første ledd, og
3.studentar ved Politihøgskulen.

Politiet kan gje løyve etter første ledd for pistol, revolver og rifle med enkeltskot eller manuell omlading med dei avgrensingar som følgjer av kapittel 3, samt for halvautomatiske rifler som er godkjente til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta. Eit løyve etter første ledd kan gjevast for inntil tre komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena.

Politiet kan berre gje løyve etter første ledd til personar som kan dokumentere å ha gjennomført godkjent våpenopplæring i den etat der vedkomande er tilsett eller studerer.

Kapittel 6. Oppbevaring, transport og sending av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 6-1.Krav til tryggleik for privatpersonar som oppbevarer skytevåpen

Løyvepliktige skytevåpen skal oppbevarast i godkjent tryggingsskap. Med godkjent tryggingsskap etter dette kapitelet meinast tryggingsskap, som er godkjent av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd etter FG-520, SSF 3492, EN 1143, NS 5089, INSTA 610 eller høgare standard. Det er likevel tilstrekkeleg å oppbevare vital våpendel i godkjent tryggingsskap i staden for det komplette skytevåpenet.

Politiet kan gjere unnatak frå kravet til oppbevaring i tryggingsskap etter første ledd, om skytevåpen eller vital våpendel oppbevarast i godkjent våpenrom. Politiet kan godkjenne våpenrom utan vindauge, der vegg, tak og golv er laga av materiale, som minimum har ein tilsvarande styrke mot gjennomtrenging som 20 cm mura og armert Leca, og der døra til rommet minst oppfyller krava til innbrotsmotstand etter Norsk standard NS 3170, 1. utgåve januar 1992, klasse 3, 4 eller seinare utgåve.

Privatpersonar som oppbevarer meir enn 25 løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar i husstanden skal trygge oppbevaringsstaden med FG-godkjent alarm med overføring til døgnmanna alarmstasjon, som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Politiet kan gje fritak frå kravet i første punktum om dei stadlege forholda gjer det uråd å etterkome kravet til innbrotsalarm.

§ 6-2.Oppbevaring på annan bustad med vidare

Løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon kan oppbevarast i annan bustad enn der vedkomande er folkeregistrert når løyvehavar minst tre veker på førehand sender melding til politiet om kvar gjenstandane skal oppbevarast. Ein bustad etter første punktum kan vere hus, leilegheit, hybel og liknande som løyvehavar eig eller leiger, og som vedkomande har varig opphald i. Hytter, fritidsbustad og liknande, som ikkje brukast til varig opphald, reknast ikkje som bustad. Kravet til melding etter første punktum gjeld ikkje ved mellombels oppbevaring etter § 6-8.

Den som har løyve til å ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon kan overlate desse gjenstandane for oppbevaring hos andre som har løyve til å ha tilsvarande gjenstandar, når den som overlèt gjenstandane på førehand gjev politiet melding om dette. Slik melding skal sendast til politiet på fastsett skjema minst tre veker før gjenstandane skal overlatast til andre for oppbevaring.

Den som har fått overlate skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til oppbevaring kan ikkje bruke gjenstandane utan at krava til utlån er oppfylte. Skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som er overlatne til oppbevaring tel med i talet gjenstandar som kan oppbevarast i medhald av dette kapitelet.

§ 6-3.Krav til tryggleik for oppbevaring av ammunisjon hos privatpersonar

I same husstand kan det oppbevarast:

1.inntil 10 000 ferdigladde patroner til ein- eller tohandsskytevåpen, eller
2.inntil 15 000 ferdigladde patroner når minst 5000 av desse patronene enten er i kaliber .22 Long Rifle eller .22 Short.
3.Inntil 5 kilo røyksvakt krut og inntil 10 000 tennhetter.
4.Inntil 3 kilo svartkrut fordelt på boksar på inntil 1 kilo.

Det er ikkje tillate å oppbevare ammunisjon i ubebudd hytte, hus eller liknande. Løyvehavar sin bustad reknast som bebudd sjølv om vedkomande er fråverande i lengre tid. Første punktum gjeld likevel ikkje for prosjektil til luft- eller fjørvåpen, som er unnateke frå løyveplikt etter § 2-3.

Ammunisjon skal oppbevarast nedlåst i særskilt skap, skuff eller annan låsbar innretning og vere åtskilt frå skytevåpenet. Ammunisjon kan likevel oppbevarast saman med skytevåpen i godkjent tryggingsskap eller våpenrom i samsvar med krava som følgjer av tredje og fjerde ledd. Svartkrut skal oppbevarast i original emballasje av plastmateriale med skrukork, som rommar maksimalt 1 kilo svartkrut. Behaldarane med svartkrut skal oppbevarast i kasse laga av tre, med åtskilte rom for kvar behaldar. Svartkrut skal ikkje oppbevarast i rom med open varmekjelde, som peis eller omn.

I godkjente våpenrom kan det oppbevarast den mengd ammunisjon som følgjer av første ledd. I godkjent tryggingsskap, som også er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det saman med skytevåpen oppbevarast den mengde ammunisjon som godkjenninga gjeld for, men likevel ikkje meir enn det som følgjer av første ledd. I godkjente tryggingsskap, som ikkje er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det oppbevarast inntil 2000 ferdigladde patroner.

Den som vil oppbevare større mengder ammunisjon enn det som er nemnt i første ledd, må ha løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.

§ 6-4.Krav til tryggleik for oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon hos juridiske personar

Juridiske personar som har løyve til å ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon i samband med næringsdrift skal oppbevare skytevåpen og ammunisjon i samsvar med krava som følgjer av § 6-1 første til tredje ledd og § 6-3. Skytevåpen eller vital våpendel og ammunisjon skal oppbevarast i lokale som er bemanna på kvardagar eller bebudd. Den juridiske personen skal også varsle politiet om på kva adresse det vert oppbevara skytevåpen og ammunisjon.

Politiet kan gje fritak frå kravet om at oppbevaringsstaden skal vere bemanna eller bebudd når ytterdør til oppbevaringsstaden er trygga med FG-godkjent dør og lås, samt at oppbevaringsstaden er trygga med FG-godkjent alarm med overføring til døgnmanna alarmstasjon, som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Politiet kan gje fritak frå kravet til FG-godkjent alarm i første punktum om dei stadlege forholda gjer det uråd å etterkome kravet til innbrotsalarm.

Den som vil oppbevare større mengder ammunisjon enn det som er nemnt i § 6-3 første ledd, må ha løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.

§ 6-5.Krav til tryggleik for oppbevaring av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon hos næringsdrivande med løyve etter våpenlova § 23

Personar som har løyve etter våpenlova § 23 til å drive næringsverksemd med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon skal oppbevare skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i lokale med FG-godkjent ytterdør, som kan låsast med minst to FG-godkjente låsar. Vindauga i lokalet skal vere trygga med FG-godkjent innbrotssikkert glas og enten gitter eller rulleport, som skal vere FG-godkjent.

Utanom i forretninga si opningstid skal skytevåpen og vitale våpendelar låsast inn i våpenskap eller våpenrom som oppfyller dei tekniske krava etter § 6-1 første ledd. Ammunisjon skal låsast inn i særskilt skap som er utrusta med dirkefri lås, åtskilt frå skytevåpen.

Pistolar og revolverar og ammunisjon til skytevåpen skal i forretninga si opningstid vere nedlåst i monter i herda glas eller liknande som er utstyrt med dirkefri lås. Andre løyvepliktige skytevåpen skal låsast fast til vegg eller annan fastmontert innretning. Krava etter andre og tredje ledd gjeld ikkje for næringsdrivande som ikkje driv handel frå butikk.

Oppbevaringsstaden skal, i tillegg til krava i første til tredje ledd, tryggast med alarm som er FG-godkjent, og som har overføring til døgnmanna alarmstasjon som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Alarmen, som nemnt første punktum, skal gje varsel ved inntrenging til forretninga, og det skal vere montert særskilte detektorar i lokale der det oppbevarast løyvepliktige skytevåpen eller ammunisjon, samt i eigne lokale rundt lokale der slike gjenstandar vert oppbevara. Eventuelle ytterdører som vender direkte inn i lokale der det oppbevarast løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon skal tryggast med opningskontaktar.

Politiet skal ikkje godkjenne oppbevaring for løyvehavar etter våpenlova § 23, som skal oppbevare meir ammunisjon enn det som er nemnt i § 6-3 første ledd, før det er dokumentert at vedkomande har løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.

Krava til oppbevaring etter første til sjette ledd gjeld ikkje for løyve etter våpenlova § 23, som berre gjeld for luftvåpen, skytevåpen som ikkje kan skyte prosjektil, skytevåpen som er deaktiverte, eller tilverking av prosjektil. Løyvehavarar som nemnt i første punktum skal, utanom i forretninga si opningstid, oppbevare skytevåpen, eller vital del av skytevåpen i våpenskap eller våpenrom, som oppfyller dei tekniske krava etter § 6-1 første eller andre ledd. Ammunisjon skal oppbevarast nedlåst.

§ 6-6.Krav til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon som ikkje er løyvepliktige

Krava til oppbevaring etter dette kapitelet gjeld også for haglevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 8, samt for ammunisjon til slike haglevåpen.

Andre skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt, eller vital del til slike skytevåpen skal oppbevarast nedlåst i skap, skuff eller annan låsbar innretning eller fastlåst til vegg. Krava til oppbevaring etter denne føresegna gjeld likevel ikkje for skytevåpen som er lovleg deaktiverte.

§ 6-7.Krav til transport og sending av skytevåpen og ammunisjon

Den som transporterar skytevåpen på offentleg stad kan ikkje bære skytevåpenet i hylster eller liknande, som er festa til kroppen på ein slik måte at det gjev rask tilkomst til skytevåpenet.

Den som transporterar skytevåpen eller ammunisjon etter våpenlova § 20 i motorvogn skal ha skytevåpen og ammunisjon under forsvarleg tilsyn. Skytevåpen eller ammunisjon som transporterast i motorvogn kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når skytevåpen og ammunisjon er pakka og skjult og motorvogna er låst, eller når vital del av skytevåpen er fjerna.

Ved sending av løyvepliktige skytevåpen skal skytevåpenet tryggast slik at det ikkje kan brukast. Skytevåpenet kan enten tryggast med kammerlås eller liknande innretning, eller ved å sende ein vital våpendel i eiga sending. Ammunisjon skal ikkje pakkast saman med eit komplett skytevåpen.

Den som skal sende eller transportere ammunisjon må i tillegg til krava som er fastsett i andre og tredje ledd også oppfylle krava til transport eller sending av eksplosivar etter brann- og eksplosjonsvernlova.

Føresegnene i første og andre ledd gjeld ikkje for Svalbard. Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om transport av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon på Svalbard.

0Endra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

§ 6-8.Krav til mellombels oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon

Ved mellombels oppbevaring etter våpenlova § 20, skal løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon vere under forsvarleg tilsyn. Løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når gjenstandane er skjult eller dekkja til og oppbevarast i eit låst husvære eller i ein låst motorvogn.

Denne føresegna gjeld ikkje for Svalbard. Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om mellombels oppbevaring av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon på Svalbard.

0Endra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

Utlån og overlating av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 6-9.Krav til utferding av fråsegn ved utlån av skytevåpen og våpendelar

Den som lånar ut løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar til andre, skal gje mottakar ein skriftleg fråsegn om utlånet med følgjande innhald:

1.långjevar og låntakar sine namn og adresser,
2.nummer og namn på utferdande mynde på långjevar og låntakar sitt våpenløyve,
3.våpentype, kaliber, fabrikkmerke og nummer på dei skytevåpen eller våpendelar som lånast ut,
4.kva skytevåpena eller våpendelane skal brukast til, og
5.tidsrommet skytevåpena eller våpendelane er låna ut.

Fråsegna om utlån saman med løyvet til å ha den aktuelle våpentypen gjeld som våpenkort.

Krava til fråsegn etter våpenlova § 18 gjeld ikkje for utlevering av skytevåpen eller våpendelar til godkjent tilverkar, børsemakar eller våpenhandlar i samband med reparasjon, ombygging eller kommisjonssal, samt ved kortvarig overlating av skytevåpen eller våpendelar under forsvarleg tilsyn.

0Endra ved forskrift 9 feb 2024 nr. 275 (i kraft 1 mars 2024).

§ 6-10.Krav til utferding av lister over lån for juridiske personar

Bedrifter, godkjente skyttarorganisasjonar eller andre juridiske personar som låner ut løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar til medlemer eller tilsette i organisasjonen skal føre ei liste over utlån med følgjande innhald:

1.långjevar og låntakar sine namn og adresser,
2.namn på den våpenansvarlege i organisasjonen,
3.namn på utferdande mynde for långjevar og låntakar sitt våpenløyve,
4.våpentype, kaliber, fabrikkmerke og nummer på dei skytevåpen eller
5.våpendelar som lånast ut,
6.kva skytevåpena eller våpendelane skal brukast til,
7.tidsrommet skytevåpena eller våpendelane er låna ut, og
8.dato for når skytevåpena eller våpendelane er innlevert.

Bedrifter som leverer ut løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar til sine tilsette, skal i tillegg føre ei liste over dei tilsette som er godkjent for å kunne få utlevert skytevåpen eller våpendelar.

Listene for utlån skal oppbevarast i minst tre år etter at skytevåpena eller våpendelane er innlevert.

Første ledd gjelder ikkje for kortvarig utlån av skytevåpen eller våpendelar under forsvarleg tilsyn.

§ 6-11.Utlån av skytevåpen til vern mot isbjørnåtak

Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om utlån av skytevåpen til vern mot isbjørnåtak.

0Endra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

Kapittel 7. Krav til alder og personlege eigenskapar for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 7-1.Vilkår for fritak frå alderskravet på 18 år for erverv og innehav av haglevåpen, kombinasjonsvåpen og rifler

Politiet kan gje mindreårige over 16 år fritak frå alderskravet for anna erverv enn kjøp og for innehav av haglevåpen, kombinasjonsvåpen eller rifler, samt våpendelar til desse skytevåpena. Politiet kan gje fritak etter første punktum til jaktbruk, sportsskyting eller minneverde etter kapittel 4 og 5. Eit fritak til sportsskyting føreset at den mindreårige i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon. Mindreårige under 18 år kan ikkje gjevast løyve til å kjøpe skytevåpen.

Politiet kan berre gje fritak etter første ledd når skytevåpena og løyvepliktige våpendelar kan oppbevarast av ein person som oppfyller krava til alder etter våpenlova § 15 og krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 i denne forskrifta og våpenlova § 16.

§ 7-2.Vilkår for fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver.

Politiet kan gje personar over 18 år fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver, samt våpendelar til desse skytevåpena når vedkomande har:

1.gjennomført tryggingsopplæring for den aktuelle våpentypen hos den godkjente skyttarorganisasjonen,
2.i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon med godkjent skyttarprogram for den aktuelle våpentypen, og
3.dei siste to åra gjennomført minst 10 opne stemner med den aktuelle våpentypen hos den godkjente skyttarorganisasjonen.

§ 7-3.Aldersgrense for erverv og innehav av nærare bestemte våpen som ikkje reknast som skytevåpen

Hogg- eller stikkvåpen, knivar og liknande gjenstandar som har ein bladlengde på meir enn 25 centimeter må ikkje avhendast eller overlatast til born under 16 år.

Krav til personlege eigenskapar

§ 7-4.Reglar om krav til vandel for fysiske personar

Ved krav for vandel kan det berre leggast vekt på opplysningar som hadde framkome på en uttømande og utvida politiattest, jf. politiregisterlova § 41.

Det krevst ikkje plettfri vandel for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Ved vurderinga av om merknadar kan føre til nekting av løyve skal det sjåast til arten av brotsverket og om det er ein samanheng mellom den kriminelle handlinga og evna til eller tilliten til at vedkomande vil bruke skytevåpen på lovleg måte.

§ 7-5.Reglar om krav til vandel for juridiske personar

Ved krav for vandel kan det berre leggast vekt på opplysningar som hadde framkome på ein uttømande og utvida politiattest jf. politiregisterlova § 41.

Det krevst ikkje plettfri vandel for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Ved vurderinga av om merknadar kan føre til nekting av løyve skal det sjåast til arten av brotsverket og om det er ein samanheng mellom den kriminelle handlinga og evna til eller tilliten til at organisasjonen vil forvalte våpenløyvet på ein forsvarleg måte.

§ 7-6.Utfyllande føresegner for skikkavurderinga

Ved vurderinga av om ein person skal reknast som uskikka grunna tilknyting til kriminelle miljø eller andre forhold etter våpenlova § 16 første ledd, kan det leggast vekt på opplysingar som er registrert i medhald av politiregisterforskrifta. Det kan leggast vekt på opplysingar i følgjande register:

1.kriminaletteretningsregisteret (kapittel 47),
2.straffesaksregisteret (kapittel 48),
3.etterlysingsregisteret (kapittel 51),
4.politioperative register (kapittel 53), og
5.arrestjournal (kapittel 54).

Det kan også leggjast vekt på opplysingar som politiet mottek frå Politiets tryggingsteneste.

§ 7-7.Krav til butid

For utlendingar krevst det fem år butid i Noreg før politiet kan utferde løyve etter denne forskrifta eller våpenlova. Kravet om butid gjeld likevel ikkje for:

1.EØS-borgar som legg fram politiattest frå heimstaten sin,
2.utlending frå land utanfor EØS som dei siste fem åra har opphalde seg lovleg i eit EØS-land, og som kan leggje fram politiattest og bevis på lovleg opphald frå EØS-landet, og
3.utlending frå land utanfor EØS med tidlegare opphald i Noreg, der fråværet frå Noreg er så kortvarig at det kan gjennomførast tilfredsstillande vandelskontroll.

For tredjelandsborgarar som ikkje har fått opphaldsløyve før innreise til Noreg, skal butida reknast frå den datoen søknaden om opphaldsløyve vert registrert hos utlendingsmynda. For EØS-borgar, og tredjelandsborgar som har fått opphaldsløyve før innreise til Noreg, vert butida rekna frå det tidspunktet som følgjer av politiregisterforskrifta § 28-4.

Det kan i einskildtilfelle gjerast unnatak frå kravet til butid etter første ledd for utlendingar som politiet etter ei konkret vurdering meiner kan levere tilfredsstillande dokumentasjon for at vandelskravet etter § 7-4 og § 7-5 er oppfylt.

0Endra ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021).

Kapittel 8. Godkjenning av skytebaner, godkjenning av våpenorganisasjonar og teknisk program

Godkjenning av skytebaner

§ 8-1.Definisjon av skytebane

Med skytebane reknast i dette kapitelet eit område som nyttast til organisert skyting under ansvarleg skyteleiing. Farleg område kring ei skytebane reknast som ein del av skytebana.

§ 8-2.Tekniske krav til skytebane og kontroll

Skytebaner skal oppfylle krava til tryggleik som er fastsett av Politidirektoratet, samt andre offentlege krav.

Politiet fører kontroll med sivile skytebaner, og kan gje forbod mot bruk av skytebaner som ikkje oppfyller dei tekniske krava etter første ledd eller ved brot på baneinstruksen.

§ 8-3.Krav til godkjenning av skytebane m.m.

Planer for nyanlegg, ombygging eller utviding av skytebane må vere godkjent av politiet før arbeidet setjast i gang. Det same gjeld for ferdigbygde skytebaner før dei takast i bruk.

Organisert skyting utanfor godkjente skytebaner må på førehand vere godkjent av politiet.

§ 8-4.Krav til eigar av skytebaner

Eigar av skytebane skal halde skytebana i forsvarleg stand og skal føre kontroll av anlegget minst ein gang i året. Eigar skal dokumentere kontrollen av skytebaner på fastsett skjema.

Eigar av skytebane eller skytefelt skal gje instruks for skytebana. Instruksen skal førast på fastsett skjema og må vere godkjent av politiet før skytebanen takast i bruk.

Eigar av skytebane skal trygge at instruksen er kjent og at den vert følgt av dei som brukar skytebana.

§ 8-5.Reglar om fritak m.m.

Politiet kan gje fritak frå reglane i § 8-3 og § 8-4 for ei tidsavgrensa periode, om det ligg føre særskilte forhold og ikkje tryggleiksmessige forhold talar mot det.

Politiet kan sette særskilte vilkår for godkjenning av skytebaner om tryggingsmessige forhold gjer det naudsynt.

Godkjenning av skyttar- og våpensamlarorganisasjonar og teknisk skyteprogram

§ 8-6.Utfyllande reglar for godkjenning av skyttarorganisasjon

Når vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd er oppfylte kan politiet godkjenne skyttarorganisasjonar som:

1.har eit eige styre,
2.har ein stabil drift og økonomi,
3.er registrert i Enhetsregisteret,
4.er open for medlemskap for personar frå heile riket,
5.er tilknytt ein internasjonal skyttarorganisasjon,
6.har minst 10 lokallag,
7.har terminliste med minst 10 opne stemner per år, og
8.har eit teknisk skyteprogram som skildrar organisasjonen sine skytedisiplinar og kva skytevåpen som kan brukast.

Godkjente skyttarorganisasjonar skal ein gang i året sende politiet ein kopi av årsmøteprotokoll med årsmelding og rekneskap.

§ 8-7.Godkjenning av skyteprogram for godkjente skyttarorganisasjonar

Skyteprogram eller endringar i gjeldande skyteprogram for skyttarorganisasjonar skal vere godkjent av politiet. Ein godkjenning skal omfatte aktuelle våpentypar, medrekna utforming, tillaten magasinkapasitet, kaliber og andre tekniske krav til dei våpentypar som skal brukast i skyteprogrammet.

Politiet kan godkjenne skyteprogram for halvautomatiske rifler som er godkjent til jakt etter § 4-1, samt for andre våpentypar med dei avgrensingar som følgjer av kapittel 3 i denne forskrifta og våpenlova § 5. Det kan likevel ikkje godkjennast skyteprogram for bruk av våpenmagasin som krev særskilt løyve etter § 2-5.

§ 8-8.Utfyllande reglar for godkjenning av våpensamlarorganisasjonar

Politiet kan godkjenne våpensamlarorganisasjonar som oppfyller vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd og som har:

1.eit eige styre,
2.ein stabil drift og økonomi, og
3.er registrert i Enhetsregisteret.

Godkjente våpensamlarorganisasjonar skal ein gang i året sende politiet ein kopi av årsmøteprotokoll med årsmelding og rekneskap.

Kapittel 9. Næringsverksemd og merking

Handel

§ 9-1.Krav til løyve for å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen med vidare

Den som vil drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er underlagt løyve- eller meldeplikt må ha løyve etter dette kapitelet. Eit løyve kan avgrensast til å gjelde for nærare bestemte skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon.

Eit løyve kan berre gjevast for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter § 4-1, § 4-4, eller § 4-5 i denne forskrifta, samt våpenlova § 11 og § 12, med mindre det gjevast særskilt løyve etter våpenlova § 10.

Kravet til løyve gjeld ikkje for godkjente skyttarforeiningar, som enten sel eller utleverer ammunisjon til sine medlemar, eller som sel eller utleverer ammunisjon til bruk under skyteprøva til storviltjakt.

§ 9-2.Krav til meldeplikt for skytevåpen med vidare som ikkje er løyvepliktige

Den som vil drive handel, mekling eller utleige av luft-, gass- eller fjørvåpen, som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på 4,5 millimeter eller mindre, airsoft våpen, paintballvåpen, samt våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen, må på førehånd sende melding til politiet. Kravet til melding gjeld også for handel, mekling eller utleige av deaktiverte skytevåpen og lyddemparar til løyvepliktige skytevåpen.

§ 9-3.Vilkår for løyve til å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen med vidare

Politiet kan gje løyve til å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til personar som oppfyller krava som er fastsett i våpenlova § 23, og som:

1.har fylt 21 år,
2.har enten bestått kurs godkjent av Politidirektoratet, arbeida i minst to år i våpenforretning- eller avdeling og som har tileigna seg tilstrekkeleg kjennskap til skytevåpen og våpenlovgjeving, eller som har løyve til å drive ervervsmessig reparasjon eller tilverking av skytevåpen,
3.er registrert i Foretaksregisteret,
4.har ein forretning som skal vere open i normal forretningstid når løyvet gjeld handel med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon frå ein fast forretningsstad,
5.har forretningslokale som oppfyller krava etter plan- og bygningslova, og
6.oppbevarer skytevåpen og ammunisjon i samsvar med krava etter § 6-5.

Er søkaren ein juridisk person der andre enn dagleg leiar har den direkte leiinga av handelen med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, er det tilstrekkeleg at den direkte ansvarlege for næringsverksemda oppfyller krava til fagleg dugleik etter første ledd nr. 2.

Løyvehavar skal registrere verksemda i Merverdiregisteret seinast tre månader etter at løyvet vart gjeve.

Løyvehavar skal melde frå til politiet når dagleg leiar eller andre som har direkte ansvar for næringsverksemda tilsetjast eller sluttar. Ved opphøyr av tilsetjinga, kan politiet gje løyve til mellombels drift for inntil seks månader fram til ny person er tilsett.

§ 9-4.Søknad om og utferding av løyve

Ein søknad om løyve etter § 9-1 skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der verksemda skal drivast.

Eit løyve etter § 9-1 skal førast på fastsett skjema, med opplysingar om løyvehavar og dei vilkår som gjeld for løyvet.

Løyvehavar sine plikter

§ 9-5.Utlevering frå løyvehavar

Ved utlevering av løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal løyvehavar krevje førelagt dokumentasjon for mottakaren sin identitet saman med dokumentasjon for ervervsløyve.

Når løyvehavar utleverer løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til annan løyvehavar etter § 9-1 skal den som leverer ut gjenstandane gje følgjande opplysingar til politiet:

1.dato for leveringa,
2.namn og adresse på mottakaren, og
3.tal, type eller art, fabrikkmerke, modell, kaliber og nummer på skytevåpen eller våpendelar, samt det kvantum og art av ammunisjon som utleverast.

§ 9-6.Krav til dokumentasjon for omsetnad med skytevåpen eller våpendelar

Løyvehavar skal laupande føre oppgåve over alle kjøp, sal, utlån eller andre former for utlevering eller erverv av løyve- eller meldepliktige skytevåpen eller våpendelar. Oppgåva skal opplyse om:

1.dato for mottak eller levering,
2.namn og adresse på seljar eller kjøpar, og
3.tal, type eller art, fabrikkmerke, modell, kaliber og nummer på skytevåpen eller våpendelar.

Ved sal eller andre former for utlevering skal løyvehavar legge ved eit eksemplar av personen sitt ervervsløyve, eller salsmelding om det er sal til ein annan forhandlar. Ved kjøp eller anna erverv frå privatperson skal løyvehavar legge ved ei kjøpsmelding. Ved innførsel skal løyvehavar legge ved eit eksemplar av leverandøren sin faktura og fraktsetel. Løyvehavar skal innan ti dagar etter at ein transaksjon som nemnt i første ledd er gjennomført, sende slik oppgåve i elektronisk form til politiet der forhandlaren har sin forretningsstad.

Løyvehavar skal ved utgangen av kvart kvartal sette opp ei ajourført oppgåve over sitt lager av løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar. Oppgåva skal opplyse om tal, type eller art, fabrikkmerke, modell, kaliber og nummer på skytevåpen eller våpendelar, og skal sendast til politiet innan ti dagar etter utløpet av kvart kvartal.

Løyvehavar som får tilkomst til skytevåpen som ikkje er registrert i samsvar med reglane i § 2-8 skal straks varsle politiet.

§ 9-7.Krav til dokumentasjon for omsetnad med våpenmagasin

Løyvehavar skal laupande føre oppgåve over alle kjøp, sal, utlån eller annan avhending av lause våpenmagasin med patronkapasitet på meir enn fem for haglevåpen, 10 for rifler og 20 for pistol (våpenmagasinprotokoll). Oppgåva kan vere elektronisk eller papirbasert og skal opplyse om:

1.dato for kjøp, sal, utlån eller annan avhending,
2.namn på kjøper, og
3.kjøparen sitt løyve til å kunne erverve våpenmagasin som nemnt i første ledd, samt art og kvantum av lause våpenmagasin som mottakast eller leverast.

Løyvehavar skal oppbevare våpenmagasinprotokollen i minst tre år etter at våpenmagasinet er kjøpt, seld, utlånt eller avhenda på anna måte.

§ 9-8.Krav til dokumentasjon for omsetnad med ammunisjon

Løyvehavar skal føre ein laupande oppgåve over alt kjøp eller sal av ammunisjon (ammunisjonsprotokoll). Oppgåva kan vere elektronisk eller papirbasert og skal opplyse om:

1.dato for kjøp eller sal,
2.namn på kjøpar,
3.kjøparen eller utlånaren sitt våpenkortnummer eller ervervsløyve, og
4.art og kvantum av ammunisjonen som mottakas eller leverast.

Løyvehavar skal oppbevare ammunisjonsprotokollen i minst tre år etter at ammunisjonen er kjøpt eller seld.

§ 9-9.Mellombels oppbevaring av skytevåpen og våpendelar

Løyvehavar kan mellombels ta med skytevåpen eller våpendelar frå forretningsstaden når det er naudsynt for demonstrasjon, prøveskyting eller andre aktivitetar, som har ein sakleg samanheng med næringsverksemda. Føresegnene i § 6-7 og § 6-8 gjeld tilsvarande for mellombels oppbevaring og transport etter denne føresegna.

Tilverking, reparasjon og deaktivering av skytevåpen og våpendelar

§ 9-10.Krav til løyve for å drive reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen eller våpendelar

Den som vil drive ervervsmessig, reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen eller våpendelar, som er løyvepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, må ha løyve etter dette kapitelet. Kravet til løyve gjeld også for ervervsmessig tilverking av lyddemparar til løyvepliktige skytevåpen, samt for ervervsmessig reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen og våpendelar som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 1 til 3.

Eit løyve etter første ledd kan berre gjevast for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter § 4-1, § 4-4, § 4-5 i denne forskrifta, samt våpenlova § 11 og § 12, med mindre det gjevast særskilt løyve etter våpenlova § 10.

Eit løyve etter første ledd kan avgrensast til å gjelde nærare bestemte skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, samt for einskilde former for reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen eller våpendelar.

§ 9-11.Krav til løyve for å drive tilverking av ammunisjon

Den som vil drive ervervsmessig tilverking av ammunisjon utan eksplosivar må ha løyve etter dette kapitelet. Den som vil drive ervervsmessig tilverking eller destruksjon av ammunisjon med eksplosivar, må ha løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.

§ 9-12.Vilkår for løyve

Politiet kan gje løyve etter § 9-10 og § 9-11 i denne forskrifta til personar som oppfyller krava som er fastsett i våpenlova § 23 og som:

1.har fylt 18 år. Personar som skal drive ervervsmessig reparasjon, ombygging eller tilverking av pistol eller revolver eller delar til slike skytevåpen må likevel ha fylt 21 år,
2.har norsk sveinebrev som børsemakar eller annan utdanning som gjev tilsvarande relevant fagkunnskap,
3.er registrert i Foretaksregisteret,
4.har forretningslokale som oppfyller krava etter plan- og bygningslova,
5.oppbevarer skytevåpen og ammunisjon i samsvar med krava etter § 6-5, og som
6.oppbevarer skytevåpen og løyvepliktige våpendelar og ammunisjon som ikkje er ferdig tilverka i bemanna eller låst lokale.

Er søkaren ein juridisk person der andre enn dagleg leiar har den direkte leiinga av næringsverksemda, er det tilstrekkeleg at den direkte ansvarlege for næringsverksemda oppfyller krava til fagleg dugleik etter første ledd nr. 2.

Løyvehavar skal registrere verksemda i Merverdiregisteret seinast tre månader etter at løyvet vart gjeve.

Løyvehavar skal melde frå til politiet når dagleg leiar eller andre som har direkte ansvar for næringsverksemda tilsetjast eller sluttar. Ved opphøyr av tilsetjinga kan politiet gje løyve til mellombels drift for inntil seks månader fram til ny person er tilsett.

§ 9-13.Søknad om og utferding av løyve

Ein søknad om løyve etter § 9-10 eller § 9-11 skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der verksemda har sin forretningsstad.

Eit løyve til å drive ervervsmessig reparasjon, ombygging eller tilverking etter handel etter § 9-10 eller § 9-11 skal førast på fastsett skjema, med opplysingar om løyvehavar og dei vilkår som gjeld for løyvet.

§ 9-14.Krav ved utlevering og til dokumentasjon

Ved utlevering av løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal løyvehavar krevje førelagt dokumentasjon for mottakaren sin identitet saman med dokumentasjon for ervervsløyve. Løyvehavar skal laupande føre oppgåve over alle erverv, sal og tilverking av løyve- eller meldepliktige skytevåpen eller våpendelar etter våpenlova § 5 og 6. Oppgåva skal opplyse om:

1.dato for mottak, levering eller tilverking,
2.namn og adresse på seljar eller kjøpar, og
3.tal, type eller art, fabrikkmerke, modell, kaliber og nummer på skytevåpen eller våpendelar som kjøpast, seljast eller leverast.

Ved sal, utlån eller anna utlevering skal løyvehavar legge ved eit eksemplar av personen sitt ervervsløyve eller salsmelding viss det er sal til ein annan forhandlar.

Løyvehavar skal innan ti dagar etter at ein transaksjon som nemnt i første ledd er gjennomført, sende slik oppgåve i elektronisk form til politiet der forhandlaren har sin forretningsstad.

§ 9-15.Mellombels oppbevaring av skytevåpen og våpendelar

Føresegnene i § 9-9 gjeld tilsvarande.

Merking

§ 9-16.Krav til merking av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Den som tilverkar skytevåpen eller våpendelar som er løyve- eller meldepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, skal merke pipe, låskasse, sleide, tønne, samt sluttstykke eller låseblokk med eit permanent og unikt merke med namn på produsent eller varemerke, produsentland eller produksjonsstad, serienummer og produksjonsår om dette ikkje er ein del av serienummeret. Om våpendelen er for liten til å kunne merkast i samsvar med første punktum, kan våpendelen merkast med eit permanent og unikt serienummer, eller ein alfanumerisk eller digital kode.

Den som permanent innfører eller på annan måte ervervar skytevåpen eller våpendelar som er løyve- eller meldepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, skal trygge at skytevåpen eller våpendelar er merka i samsvar med krava som følgjer av første ledd. Første punktum gjeld likevel ikkje for skytevåpen eller våpendelar som er innført eller erverva på grunnlag av løyve etter våpenlova § 13.

Den som tilverkar ammunisjon i medhald av løyve etter våpenlova § 23 skal merke kvar basispakning med namn på produsent eller varemerke, produksjonsnummer, kaliber og type ammunisjon. Den som varig innfører ammunisjon skal trygge at ammunisjonen er merka i samsvar med krava som følgjer av første punktum, med mindre ammunisjonen er innført i medhald av løyve etter § 4-14.

Kapittel 10. Inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 10-1.Kva skytevåpen som omfattast av kravet til løyve for inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i dette kapitelet meinast skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er underlagt løyve- eller meldeplikt etter våpenlova § 5, § 6 og § 7. Føresegnene i dette kapitelet gjeld også for følgjande skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3:

1.apparat til slakting som ikkje brukar fritt prosjektil,
2.rednings- og harpungevær, som ikkje kan skyte patron med prosjektil,
3.skytevåpen som er konstruert for berre å kunne skyte ammunisjon utan prosjektil, og som oppfyller tekniske krav fastsett av Politidirektoratet,
4.svartkrutvåpen produsert før 1890, og
5.låskasser, piper eller ammunisjon til skytevåpen som nemnt i nummer 1 til 4.

Føresegnene om inn og utførsel av ammunisjon etter dette kapitlet gjeld ikkje for inn- eller utførsel av ammunisjon som går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjeld berre for Svalbard).

Eksportkontrollova gjeld for varig utførsel av våpendelar som ikkje er underlagt løyve- eller meldeplikt etter våpenlova § 5, § 6 og 7.

§ 10-2.Søknad om og utferding av løyve for innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Ein søknad om løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der verksemda held til.

Eit løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast på fastsett skjema.

§ 10-3.Løyve for ervervsmessig innførsel

Politiet kan gje næringsdrivande som har løyve etter våpenlova § 23 løyve til å innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for eit på førehand oppgjeve beløp, som ikkje kan vere større enn kr 500 000. Politiet kan berre gje løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i kvantum som står i rimeleg forhold til den næringsdrivande sin omsetnad. Politiet kan i særlege tilfelle gje fritak frå beløpsgrensa eller lengda på løyvet.

Løyvet gjeld fram til det er innført varer for det oppgjevne beløpet, men likevel ikkje lengre enn seks månader. Tolletaten gjev ved innførselen ei datert påteikning av kva som er innført og verdien av det einskilde vareparti. Når løyvet er oppbruka eller utgått, skal løyvet leverast til Tolletaten som sender det til det politidistrikt som har gjeve løyvet.

Politiet kan gje løyve til å innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter våpenlova § 11 og § 12. Politiet kan etter særskilt søknad også gje løyve til å innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som ikkje er tillatne til jakt eller skytesport, samt gjenstandar som krev særskilt løyve etter våpenlova § 8, for vidaresal til personar som på førehand har fått løyve til å erverve og ha den aktuelle gjenstanden.

§ 10-4.Tolletaten sin handsamling

Tolletaten kan berre levere ut skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som krev løyve etter § 10-3 til personar som har løyve til å innføre dei gjenstandar som skal utleverast.

§ 10-5.Attlagde gjenstandar

Politiet skal ta hand om skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som ikkje hentast på tollstaden. Politiet skal handsame attlagde skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i samsvar med føresegnene i lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods.

§ 10-6.Krav til rapportering

Om skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast inn frå ein stat tilknytt Schengen-samarbeidet, skal politiet innan sju dagar etter at løyvet til innførsel vart utferda, sende følgjande opplysingar til sendarstaten:

1.mottakar-, sendar- og eventuell transittstat,
2.kopi av innførselløyvet,
3.namn og adresse på mottakar av dei innførte gjenstandane,
4.namn og adresse på avsendaren, og
5.utløpsdato for innførselløyvet.

Ikkje-ervervsmessig innførsel

§ 10-7.Løyve for ikkje-ervervsmessig innførsel

Personar som vil innføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til eige bruk må ha løyve. Eit løyve til ikkje-ervervsmessig innførsel kan berre gjevast for det einskilde vareparti.

Personar som vil innføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon må sende søknad på fastsett skjema til det politidistrikt der vedkomande er folkeregistrert. Til søknaden skal det leggast ved dokumentasjon for at søkar har løyve til å erverve dei gjenstandar som skal innførast.

Eit løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast på fastsett skjema.

§ 10-8.Tolletaten sin handsaming

Tolletaten kan berre levere ut skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til personar som har løyve etter § 10-7 til å innføre dei gjenstandar som skal utleverast. Ved utlevering av dei innførte varene skal Tolletaten føre på løyvet kva som er innført og sende ein kopi av denne til det politidistrikt som har utferda løyvet.

Er ikkje alle varene som omfattast av løyvet kome fram i sendinga, må det gjevast nytt løyve for å kunne innføre resten av varepartiet.

§ 10-9.Krav til rapportering

Om skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast inn frå ein stat tilknytt Schengen-samarbeidet, skal politiet rapportere om innførselen i samsvar med føresegnene i § 10-6.

Utførsel

§ 10-10.Løyve til utførsel for privatpersonar

Privatpersonar som vil utføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, må ha løyve. Politiet kan gje løyve til varig utførsel når det ligg føre ein stadfesting frå Utanriksdepartementet om at utførselen oppfyller vilkåra etter eksportkontrollova.

Eit løyve til utførsel gjeld for eitt vareparti, med unnatak for løyve etter § 10-2. Løyvet gjeld for eit tidsrom på tre månader. Politiet kan etter søknad forlenge løyvet med inntil tre månader.

Søknad om løyve til ikkje-ervervsmessig utførsel skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der vedkomande er folkeregistrert.

Eksportkontrollova gjeld for utførsel av andre våpendelar enn dei som krev løyve etter dette kapitelet.

§ 10-11.Løyve til utførsel for næringsdrivande

Næringsdrivande som vil utføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon i medhald av løyve etter våpenlova § 23 må ha løyve frå Utanriksdepartementet etter eksportkontrollova. Føresegnene i § 10-10 fjerde ledd gjeld tilsvarande.

§ 10-12.Tolletaten sin handsaming

Den som har løyve til å utføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon må levere løyvet til Tolletaten før varene kan førast ut av norsk tollområde. Om ikkje alle varene som omfattast av løyvet skal sendast samla, skal løyvehavar søke om nytt løyve til utførsel for resten av varene med tilvising til det første løyvet.

Ved utførsel skal Tolletaten føre på løyvet kva varer som er utført og sende det til politidistriktet som har utferda løyvet.

§ 10-13.Krav til rapportering

Om skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal utførast til ein stat tilknytt Schengen-samarbeidet, skal politiet innan varene førast ut av landet sende følgjande opplysingar til sendarstaten, samt eventuelle transittstatar:

1.sendar-, mottakar- og eventuelt transittstaten,
2.kopi av innførselløyvet,
3.namn og adresse på mottakar av dei innførte gjenstandane,
4.namn og adresse på avsendaren,
5.mengda av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som utførast,
6.opplysingar om merking og godkjenningar av ammunisjon,
7.eventuelle opplysingar om tidspunkt for transitering og berekna tid for innkomst til mottakar, og
8.utløpsdato for utførselsløyvet.

Mellombels inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, utferding av europeisk våpenpass

§ 10-14.Mellombels innførsel utan europeisk våpenpass

Utanlandsk borgar som ikkje har europeisk våpenpass og som mellombels skal føre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon inn i norsk tollområde må ha løyve frå politiet. Politiet kan gje løyve til personar som:

1.skal bruke skytevåpena til jakt, sportsskyting eller samlaraktivitet,
2.oppfyller krava til minstealder etter våpenlova § 15 for den aktuelle våpentypen, og
3.har gyldig løyve frå heimlandet til å ha dei skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som skal innførast.

Ein søknad om mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast på fastsett skjema. Til søknaden skal det leggast ved dokumentasjon for søkar sin identitet og for at skytevåpenet skal brukast til jakt, sportsskyting eller samlaraktivitet. Slik dokumentasjon kan til dømes vere deltakarliste, innbyding til jakt eller invitasjon frå godkjent våpensamlar. Ein søknad om mellombels innførsel må sendast til det politidistrikt der vedkomande skal opphalde seg, seinast to månader før innreisa.

Politiet kan berre gje løyve til mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som lovleg kan brukast til det føremål som grunngjev søknaden. Politiet kan ikkje gje løyve for mellombels innførsel av halvautomatiske rifler for personar som skal bruke våpenet til jakt og som er busett utanfor EØS-området. Eit løyve til mellombels innførsel kan gjevast for opphald i riket i inntil tre månader, og gjeld som våpenløyve for dei skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som innførast i medhald av løyvet.

Vedtak om avslag på søknad om mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til jakt er unnateke frå retten til grunngjeving og partsinnsyn, og kan ikkje klagast på.

§ 10-15.Mellombels innførsel med europeisk våpenpass

Utanlandsk borgar med gyldig europeisk våpenpass kan for eit tidsrom på inntil tre månader mellombels innføre skytevåpen som er oppført i våpenpasset for deltaking i jakt, sportsskyting eller samlaraktivitetar. Saman med skytevåpenet kan det også innførast ammunisjon i rimelege mengder som passar i skytevåpenet som skal innførast. Det kan berre innførast skytevåpen og ammunisjon som lovleg kan brukast til det føremål som grunngjev innførselen.

Den som mellombels skal innføre skytevåpen i medhald av første ledd må ha med dokumentasjon for at skytevåpenet skal brukast til jakt, sportsskyting eller samlaraktivitet. Slik dokumentasjon kan til dømes vere deltakarliste, innbyding til jakt eller invitasjon frå godkjent våpensamlar.

§ 10-16.Mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i samband med tryggingsoppdrag

Utanlandske borgarar kan etter samtykke frå leiar av Politiets tryggingsteneste innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for å gjere persontryggingsoppdrag for eit tidsrom av inntil tre månader av gangen. Eit samtykke frå Politiets tryggingsteneste gjeld som våpenløyve.

Fast tryggingspersonell ved utanlandske ambassadar i Noreg kan etter samtykke frå leiar av Politiets tryggingsteneste innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for å gjere persontryggingsoppdrag. Eit samtykke frå Politiets tryggingsteneste gjeld som våpenløyve.

Utanlandske borgarar kan etter samtykke frå Politidirektoratet innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for å gjere andre sikringsoppdrag i samsvar med overeinskomst med framand stat. Eit samtykke frå Politidirektoratet gjeld som våpenløyve.

§ 10-17.Mellombels utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Personar med gyldig våpenløyve og lovleg opphald i riket, som skal reise frå norsk tollområde i inntil eitt år, kan ved utreisa ha med til personleg bruk, skytevåpen og våpendelar, samt rimelege mengder ammunisjon som passar i skytevåpenet, mot å syne Tolletaten gyldig våpenløyve.

Ved utførsel etter første ledd skal løyvehavaren ved utreisa gje ei skriftleg fråsegn på fastsett skjema i to eksemplar. Fråsegna skal stadfestast av Tolletaten, som skal ha det eine eksemplaret, og gje løyvehavar det andre eksemplaret.

Ved gjeninnførsel, skal Tolletaten føre kontroll med dei skytevåpen eller våpendelar som gjeninnførast. Om det ikkje er samsvar mellom dei skytevåpen eller våpendelar som vart utført og dei som skal gjeninnførast, skal Tolletaten sende melding om dette til det politidistrikt der løyvehavar er folkeregistrert.

Første til tredje ledd gjeld ikkje for personar med gyldig europeisk våpenpass, som til personleg bruk skal ha med skytevåpen og våpendelar som er innført i våpenpasset, samt rimelege mengder ammunisjon som passar til skytevåpenet, på reise utanfor norsk tollområde for eit tidsrom på inntil tre månader.

§ 10-18.Mellombels utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i samband med fangstekspedisjon

Føresegnene i § 10-17 første til tredje ledd gjeld tilsvarande for norsk fangstekspedisjon som ved utreise frå norsk tollområde har med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som brukast til fangsten.

Kapittel 11. Forvalting, kontroll og tilbakekall av våpenløyve

Forvalting

§ 11-1.Utferding av våpenkort

Våpenkort skal utferdast på fastsett skjema med opplysingar om løyvehavar, skytevåpenet eller våpendelen og om den mynda som har utferda våpenløyvet.

Politidirektoratet kan gje nærare retningsliner om utferding av våpenkort.

§ 11-2.Melding om tap av våpenkort og dokumentasjon på lovleg deaktivering

Ved tap av våpenkort eller dokumentasjon på lovleg deaktivering etter § 12-1 skal innehavaren snarast melde frå om tapet til det politidistrikt som utferda dokumentet. Meldinga om tap skal vere skriftleg med ei kort forklaring på korleis dokumentet er kome bort. Politiet kan utferde nytt dokument etter at innehavar har sendt melding etter første punktum.

Kontroll av løyve med vidare

§ 11-3.Kontroll med våpenløyve for sportsskyttarar med særskilt løyve

Sportsskyttarar som har løyve til å erverve og ha våpenmagasin etter § 2-5 eller halvautomatisk rifle etter § 4-4 andre ledd, skal kvart femte år sende eit oversyn over gjennomførte skytekonkurransar i den skytesporten som grunngjev løyvet til det politidistrikt der vedkomande er folkeregistrert.

§ 11-4.Kontroll med våpensamlarar

Politiet skal seinast kvart femte år kontrollere at godkjente våpensamlarar oppfyller krava til oppbevaring av skytevåpen eller våpendelar.

§ 11-5.Kontroll av næringsverksemd med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon

Politiet skal seinast kvart femte år kontrollere at personar som har løyve til å drive næringsverksemd etter våpenlova § 23 framleis oppfyller dei vilkår og føresetnader som gjeld for løyvet, medrekna at:

1.krava til oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter § 6-5 er oppfylte,
2.krava til dokumentasjon og rapportering av omsetnaden med skytevåpen og våpendelar etter § 9-6 og § 9-14 er oppfylte, og
3.krava til dokumentasjon av omsetnaden med våpenmagasin og ammunisjon etter § 9-7 og § 9-8 er oppfylte.

§ 11-6.Kontroll med oppbevaring i privat bustad

Politiet må sende førehandsvarsel før dei kan føre kontroll med oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon i privat bustad. Førehandsvarselet må vere motteke av vedkomande løyvehavar minst 48 timar før kontrollen kan finne stad.

Politiet sin kontroll av oppbevaring i privat bustad skal berre skje på det eller dei stadar som løyvehavar syner fram som oppbevaringsstad for skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Manglar det skytevåpen eller våpendelar på oppbevaringsstaden i høve til det som er registrert hos løyvehavar, skal vedkomande opplyse om kvar gjenstandane er, og gjevast ein kort frist til å syne fram dei aktuelle skytevåpen eller våpendelar for kontroll.

§ 11-7.Kontroll med våpenansvarleg

Juridiske personar som har våpenløyve skal varsle politiet ved bytte av våpenansvarleg etter våpenlova § 17.

§ 11-8.Kontroll med våpenløyve for tilsette i politiet eller Forsvaret

Personar som har løyve etter § 5-11 skal varsle politiet om vedkomande ikkje lenger har eit studie- eller tilsetjingsforhold som kan grunngje innehav av skytevåpen etter denne føresegna.

Tilbakekall av løyve, innlevering av våpenkort og klage

§ 11-9.Frist ved mellombels innlevering

Eit pålegg om overlating av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til politiet ved førehandsvarsel om tilbakekall av våpenløyve, skal vere tidsavgrensa for inntil seks veker. Fristen kan forlengast om politiet må hente inn opplysingar før det kan gjerast vedtak om tilbakekall.

§ 11-10.Tilbakekall av løyve for sportsskyttarar med særskilt løyve

Politiet skal tilbakekalla løyve for sportsskyttarar med løyve til å erverve og ha våpenmagasin etter § 2-5 eller halvautomatisk rifle etter § 4-4 andre ledd, om vedkomande ikkje dei siste fem år har gjennomført opne skytestemner i dei godkjente skyteprogram som grunngjev løyvet.

§ 11-11.Tilbakekall av løyve til å drive handelsverksemd med liten omsetnad

Politiet kan tilbakekalla løyvet til å drive handel med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 23, om den næringsdrivande dei siste fem åra har omsett mindre enn 10 skytevåpen eller mindre enn 10 kilo ammunisjon.

§ 11-12.Innlevering av våpenkort

Den som har våpenkort skal snarast levere det til politiet om vedkomande avhendar skytevåpenet eller våpendelen, om løyvet til å ha skytevåpenet eller våpendelen vert tilbakekalla, om skytevåpenet eller våpendelen vert deaktivert, eller om vedkomande av andre grunnar ikkje lenger har skytevåpenet eller våpendelen.

§ 11-13.Sakshandsaming og klage over politiet sitt vedtak

Politiet har vedtaksmynde i saker etter våpenlova og denne forskrifta. Vedtak som er gjort av politidistrikta kan klagast på til Politidirektoratet.

Europeisk våpenpass

§ 11-14.Utferding av europeisk våpenpass med vidare

Politiet kan utferde europeisk våpenpass etter direktiv 91/477/EØF av 18. juni 1991 om kontroll med og innehav av våpen, til personar som bur i riket og som har gyldig løyve til å ha skytevåpen til jakt, sportsskyting eller samling.

Eit europeisk våpenpass gjeld i fem år, om ikkje politiet har bestemt noko anna. Det europeiske våpenpasset er berre gyldig så lenge passinnehavaren har gyldig våpenløyve for dei skytevåpena som er innført i det europeiske våpenpasset. Personar som har eit europeisk våpenpass som er ugyldig, skal snarast levere det til politiet.

Ved tap av europeisk våpenpass gjeld § 11-2 tilsvarande.

Politiet skal tilbakekalla europeisk våpenpass samstundes med at det gjevast førehandsvarsel om tilbakekall av våpenløyve til skytevåpen som er innført i våpenpasset.

Politidirektoratet kan gje nærare retningsliner om sakshandsaming og utferding av europeisk våpenpass.

Denne føresegna gjeld ikkje for Svalbard.

Unnatak frå teieplikta

0Tilføyd ved forskrift 9 feb 2024 nr. 275 (i kraft 1 mars 2024).

§ 11-15.Systematisk elektronisk utveksling av opplysingar om avslag på søknad om løyve og tilbakekall av løyve

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1423 om systematisk elektronisk utveksling av opplysingar om avslag på søknad om erverv eller innehav av enkelte typar skytevåpen gjeld som forskrift.

Teieplikta etter forvaltningsloven § 13 er ikkje til hinder for utlevering av opplysingar i samsvar med forordninga. Det skal utleverast opplysingar om avslag på søknad om erverv eller innehav av enkelte typar skytevåpen og om tilbakekall av løyve til enkelte typar skytevåpen, når avgjerda er grunna i at vilkåra i våpenlova § 16 ikkje er oppfylte.

0Tilføyd ved forskrift 9 feb 2024 nr. 275 (i kraft 1 mars 2024).

Kapittel 12. Deaktivering og gebyr

Deaktivering

§ 12-1.Deaktivering av skytevåpen

Skytevåpen skal deaktiverast i samsvar med tekniske krav fastsett av Politidirektoratet.

Eit skytevåpen som er deaktivert skal etterkontrollerast av politiet. Når politiet har godkjent deaktiveringa, skal politiet merke skytevåpenet og utferde dokumentasjon for at det er lovleg deaktivert.

Kravet til etterkontroll etter andre ledd gjeld ikkje for skytevåpen som er deaktiverte og etterkontrollerte av ein annan EØS-stat i samsvar med endringsdirektiv (EU) 2017/853 om kontroll med erverv og innehav av våpen.

Gebyr

§ 12-2.Gebyr for utferding av løyve eller godkjenningar

Det krevjast gebyr for utferding av følgjande løyver eller godkjenningar:

1.1 495 kroner for utferding av løyve til å erverve og ha skytevåpen for personar som ikkje har våpenløyve frå før,
2.745 kroner for utferding av løyve til å erverve og ha skytevåpen for personar som har våpenløyve frå før,
3.374 kroner for utferding av løyve til å erverve og ha skytevåpen som ikkje krev behovsprøving,
4.248 kroner for utferding av løyve til å erverve og ha våpen etter § 3-6.
5.374 kroner for utferding av løyve til å erverve og ha våpendelar, medrekna våpenmagasin med stor patronkapasitet etter § 2-5,
6.248 kroner for utferding av løyve til å låne skytevåpen,
7.3 913 kroner for utferding av godkjenning som våpensamlar,
8.7 425 kroner for utferding av godkjenning som skyttar- eller våpensamlarorganisasjon,
9.1 536 kroner for utferding av godkjenning eller endring av teknisk skyteprogram for godkjent skyttarorganisasjon,
10.1 000 kroner for ettergodkjenning av deaktiverte skytevåpen,
11.17 580 kroner for utferding av løyve til å drive næringsverksemd med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon,
12.520 kroner for utferding av løyve for ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon,
13.269 kroner for utferding av løyve for ikkje-ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon,
14.575 kroner for utferding av løyve for mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon,
15.269 kroner for utferding av løyve for ikkje-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon,
16.6 556 kroner for godkjenning av sivil skytebane, og
17.375 kroner for utferding og forlenging av Europeisk våpenpass.

§ 12-3.Fråfall av gebyr

Det krevjast ikkje gebyr for utferding av følgjande løyver:

1.erverv av skytevåpen eller våpendelar, når ervervet skjer ved arv, gåve eller sal mellom familiemedlemer i rett opp- eller nedstigande line,
2.innehav av enkelt- eller dobbeltløpa haglevåpen som vart erverva av løyvehavar før 1. oktober 1990,
3.gjeninnførsel av norske varer etter reparasjon, foredling, eller anna arbeid på varen,
4.ervervsmessig innførsel av delar eller komponentar som skal foredlast eller omarbeidast i Noreg før sal til forhandlar eller forbrukar, og
5.ved forlenging av løyve til ikkje-ervervsmessig inn- eller utførsel etter § 10-7 og § 10-11.

Kapittel 13. Det sentrale våpenregisteret

§ 13-1.Handsamingsansvar

Politidirektoratet er handsamingsansvarleg for våpenregisteret.

§ 13-2.Opplysningar som kan registrerast

Det kan registrerast opplysingar som er naudsynte for å gjennomføre kontroll med at reglane i våpenlova og denne forskrifta vert følgde, samt å trygge ei forsvarleg våpenforvalting, medrekna opplysingar om:

1.våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon,
2.kven som søker om løyve eller godkjenning og om grunnlaget for løyvet eller godkjenninga,
3.kven som får utferda løyve eller godkjenning og eventuelle vilkår eller føresetnader for desse,
4.søkar oppfyller vilkåra for løyvet, medrekna krava til personlege eigenskapar etter våpenlova § 16, og om grunnlaget for eventuelt nekt av løyve,
5.det er gjort unnatak frå kravet til butid etter § 7-7 tredje ledd,
6.grunnlaget for tilbakekall av løyve,
7.skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som er mellombels overlatne til politiet etter våpenlova § 31 og § 32, og
8.personar som enten skal erverve eller avhende våpen med vidare ved inn- eller utførsel, etter våpenlova § 21 og § 22.

§ 13-3.Tilgang (åtgang til direkte søk)

Tilgang (åtgang til direkte søk) til våpenregisteret skal berre gjevast til tilsette med tenestleg behov for å gjere oppgåver etter våpenlovgjevinga.

§ 13-4.Utlevering

Med mindre utlevering av opplysingar er særskilt regulert i våpenlovgjevinga, kan opplysingar frå våpenregisteret utleverast om det er høve til det etter føresegnene om teieplikt i politilova § 24, jf. forvaltningslova § 13 til § 13 f. Utlevering av opplysingar etter politilova § 24 fjerde ledd kan skje i form av direkte søk.

§ 13-5.Innsyn, retting og avgrensing

Personvernforordninga artikkel 15 (den registrerte sin rett til innsyn) og artikkel 16 (retting av opplysningar) gjeld for handsaming av opplysingar i våpenregisteret. Personvernforordninga artikkel 18 (rett til avgrensing av handsaming) gjeld for handsaming av opplysingar i våpenregisteret med dei særskilte føresegner som er fastsett i § 13-6 andre ledd.

§ 13-6.Sletting

Opplysingane i våpenregisteret som er naudsynte for å utferde løyver eller godkjenningar slettast ikkje så lenge det er aktuelt å gje nye løyver eller godkjenningar.

Opplysingar om registrerte skytevåpen eller våpendelar skal ikkje slettast før 30 år etter at gjenstanden er destruert. Slike opplysingar skal likevel avgrensast 10 år etter at skytevåpenet eller våpendelen vart destruert, og kan berre brukast til kriminalitetsnedkjempande føremål. Det same gjeld for personopplysingar som er naudsynte for å dokumentere innehavet av skytevåpenet eller våpendelen.

§ 13-7.Sakshandsaminga ved krav om innsyn, retting, avgrensing og sletting

Krav om innsyn, retting, avgrensing og sletting av opplysingar i våpenregisteret fremjast for den handsamingsansvarlege.

Vedtak om innsyn, retting, avgrensing og sletting av opplysingar gjerast av den handsamingsansvarlege. Vedtaka kan ikkje klagast på til overordna mynde. Den registrerte skal gjerast kjent med rettane etter personvernforordninga artikkel 77 og 79.

§ 13-8.Internkontroll og informasjonstryggleik

Internkontroll og informasjonstryggleik utførast i samsvar med personvernforordninga artikkel 24, 25, 30, 32, 33 og 34.

Kapittel 14. overgangsreglar og ikraftsetjing

§ 14-1.Overgangsreglar

1.Søknader som fremjast før ikraftsetjing av denne forskrifta, men som vert handsama etter ikraftsetjinga, skal som hovudregel handsamast etter regelverket på søknadstidspunktet. Det nye regelverket kan likevel brukast om dette er til føremon for søkar eller om vedkomande sjølv ber om det.
2.Løyver eller godkjenningar som er gjeve etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. er også gyldige etter ikraftsetjing av våpenlova og denne forskrifta, med dei unnatak som følgjer av § 14-1 nr. 3, 4 og 14.
3.Løyve til å ha halvautomatisk rifle som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3 er berre gyldige i tre år etter ikraftsetjing av denne forskrifta, med mindre det er gjeve særskilt løyve etter våpenlova § 10, § 12 eller § 13, jf. våpenlova § 43.
4.Skytevåpen som er lovleg deaktiverte etter føresegnene som gjaldt før 1. oktober 2020 skal framleis reknast som deaktiverte etter § 12-1, med mindre skytevåpenet skiftar eigar eller førast ut av norsk tollområde.
5.Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har erverva overramme, sluttstykke, tønne til revolver eller laus låseblokk, som vert løyvepliktige etter § 2-4, samt innstikningspiper som er unnateke frå løyveplikt etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. § 2, jf. § 5, kan behalde desse våpendelane utan løyve.
6.Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har erverva knivar som krev særskilt løyve etter § 3-6 andre ledd, må innan eitt år etter ikraftsetjing av denne forskrifta enten levere gjenstandane til politiet eller avhende dei til personar med særskilt løyve etter våpenlova § 10. Dette gjeld ikkje for knivar som nokon ervervar eller har i samsvar med føremål som nemnt i § 3-6 andre ledd andre punktum.
7.Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har skytevåpen, som tidlegare var fritekne frå løyveplikt etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. § 5 første ledd bokstav a og b, men som vert underlagt løyve- eller meldeplikt etter § 2-3 nr. 1-3, kan behalde desse utan løyve.
8.Personar som har erverva armbrøst før 1. januar 1993 kan behalde desse utan løyve- eller meldeplikt.
9.Personar som før 1. oktober 2020 har erverva lause våpenmagasin med patronkapasitet på meir enn fem for hagler, 10 for rifler og 20 for pistolar, kan behalde desse våpenmagasina utan løyve.
10.Personar som har våpendelar som vert underlagt krav til særskilt løyve etter § 3-5, må innan eitt år etter ikraftsetjing av denne forskrifta enten levere våpendelane til politiet eller avhende våpendelane til personar med løyve etter våpenlova § 10 eller § 13.
11.Personar som før 1. juli 2009 har erverva løyvepliktige luft- og fjørvåpen, kan behalde desse utan krav til løyve- eller meldeplikt.
12.Personar som har lånt skytevåpen eller våpendelar før ikraftsetjing av denne forskrifta kan lovleg ha desse utan løyve etter våpenlova § 18 andre ledd i inntil tre månader etter ikraftsetjing av denne forskrifta. Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har lånt skytevåpen eller våpendelar etter forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. § 86 første ledd, og som har søkt om løyve til lån av tilsvarande skytevåpen eller våpendel innan 1. september 2021, kan lovleg ha det utlånte skytevåpenet eller våpendelen fram til 1. januar 2022.
13.Søknad om godkjenning av skyttarorganisasjon, eller om nytt eller endringar i teknisk skyteprogram, som fremjast etter vedtakinga av den nye forskrifta, men før ikraftsetjinga, skal handsamast etter ikraftsetjinga av den nye forskrifta.
14.Børsemakarar med meisterbrev, som driv næringsverksemd i medhald av lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. § 20, kan drive vidare i inntil eitt år utan løyve etter ny våpenlov § 23.
15.Søknader om oppbevaring hos andre etter forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. § 81, som ikkje er ferdig handsama før ikraftsetjing av forskrifta, skal ikkje handsamast etter ikraftsetjing, men reknast som ei melding etter § 6-2 første ledd i denne forskrifta.
16.Føresegnene om krav til løyve for mellombels innførsel etter § 10-14 tek til å gjelde tre månader etter ikraftsetjing av denne forskrifta.
17.Åtgangen til å kunne destruere skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er innlevert ved tilbakekall gjeld også for gjenstandar som er innlevert før ikraftsetjing av denne forskrifta. Fristen etter våpenlova § 31 femte ledd for at politiet skal kunne destruere skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, som er innlevert ved tilbakekall før ikraftsetjing av denne forskrifta, tek til å gjelde frå ikraftsetjing av denne forskrifta.
0Endra ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2720.