Til § 1

Sysselmannen har etter svalbardmiljøloven § 32 og høstingsforskriften § 10 hjemmel til å fastsette nærmere lokale reguleringer for den enkelte art i tråd med høstingsforskriftens formålsparagraf. Bestemmelsene viderefører den adgang Sysselmannen hadde til å fastsette lokale reguleringer i medhold av viltforskriften § 8. Disse lokale reguleringene ble tidligere fastsatt som vedtak, jf. Sysselmannens vedtak 16. august 1999. Høstingsforskriften § 10 forutsetter imidlertid at den lokale reguleringen skal fastsettes som forskrift, og ikke som tidligere ved vedtak.

Som tidligere foreslås kun bag-limit på rype for rekreasjonsjakt, og ikke for de etablerte fangstfolkene på Svalbard som har jakt som viktig næringsgrunnlag.

Til § 2

I merknaden til høstingsforskriften § 10 fremgår at det kan fastsettes ulike kvoter for fastboende og for tilreisende til Svalbard.

Når det gjelder jakt på svalbardrein er dette i høstingsforskriften § 11 forbeholdt fastboende.

Når det gjelder kvoten for Svalbardrype så avhenger denne av hvorvidt jegeren er fastboende eller ikke. Prinsippet med å prioritere fastboende er for forvaltningen en hensiktsmessig måte å kontrollere og begrense jakten på.

Samtidig har man valgt å beholde en åpning også for tilreisende til å jakte rype på Svalbard. Dette for å gi mulighet for at de som er på tur på Svalbard skal ha mulighet for å kunne skyte rype til mat, og for at tilreisende ikke helt skal være avskåret fra jaktopplevelsen.

Til § 3

Det forutsettes at jakten på svalbardrein skal utøves slik at den harmonerer med miljømålene både for jaktområdene og områdene utenom. Jakten skal rettes slik at bestandene mest mulig opprettholder sin naturlige sammensetning mht til kjønnsfordeling og aldersstruktur.

For å gjennomføre en forsvarlig behandling av søknader om felling av svalbardrein må forvaltningsmyndighetene kjenne til bestandsutviklingen i de områdene det jaktes. Til dette formål er det gjennom flere år utviklet overvåkningsprogram. Primært skjer dette ved tellinger fra helikopter etter medio juli årlig. Det foregår også overvåkning i regi av Miljøovervåkningssystem for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). Det overvåkes i tre områder – Brøggerhalvøya, Adventdalen og Reindalen. I de to første jaktes ikke rein, i Reindalen jaktes i områdets ytterkanter. Relevante resultater fra denne overvåkningsaktiviteten forutsettes å danne grunnlag for Sysselmannens årlige tildelinger.

Det er ikke fastsatt en total kvote for antall fellingstillatelser pr. år. Nødvendige bakgrunnsdata vil foreligge tidligst medio juli og dette vil være for sent mht til å fastsette en årlig total kvote gjennom forskrift. Forskriften har derfor som system at det tildeles en kvote på en svalbardrein pr. jeger pr. sesong.

Sysselmannen kan imidlertid begrense antallet tildelte fellingstillatelser dersom årlige resultat fra tellinger av svalbardrein m.m. skulle tilsi dette.

Dersom antallet søknader overstiger fastsatt kvote er regelen at Sysselmannen foretar tildeling ved loddtrekning mellom søkerne.

Ved tildeling av fellingstillatelse fastsettes frist for avhenting av fellingstillatelsen og for å etablere en reserveliste dersom den situasjon skulle oppstå at Sysselmannen må begrense antallet fellingstillatelser og foreta loddtrekning mellom søkerne på reservelista.

Til § 4

Utgangspunktet er at jaktbare arter kan jaktes på hele Svalbard. Unntatt er verneområder med jaktforbud eller områder med spesiell forskningsverdi der faunaen ønskes å utvikle seg fritt uten høsting.

For å fordele jakttrykket i ulike områdene og således bidra til å oppfylle høstingsforskriftens formål fastsetter Sysselmannen ved tildeling av fellingstillatelse for svalbardrein også område hvor felling kan skje.

Unntak fra retten til å jakte på hele Svalbard gjelder i praksis nærmere definerte områder angitt i forskrift 11. februar 1966 nr. 3449 for bruk av skytevåpen i Longyearbyen og omegn. Disse områdene er i praksis jaktfrie siden forskriften fastsetter skyteforbud i de aktuelle områdene.

I tillegg er det i svalbardloven § 26 fastsatt at:

Til § 5

Bestemmelsen viderefører straffebestemmelsen i svalbardmiljøloven § 99.

Strafferammen er bøter eller fengsel inntil ett år. Er det voldt betydelig miljøskade eller fare for det, øker den øvre strafferamme til fengsel i tre år. For øvrig gjelder generalklausulen for miljøkriminalitet i straffeloven § 152b for de alvorligste tilfellene.

Også svalbardmiljølovens øvrige sanksjonsbestemmelser kan gjøres gjeldende ved overtredelse av forskriftens bestemmelser.

Til § 6

I kraft 4. august 2003.